Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Billeinvasjon på Ungarns eldste bibliotek – århundrer med historie oppspist
Se artikkelUngarns eldste bibliotek, et kloster med bøker fra middelalderen, kjemper mot en billeinvasjon, hvor små biller har spist seg gjennom flere århundrer med historie.
Det 1000 år gamle Pannonhalma-klosteret står på UNESCOs verdensarvliste og huser over 400.000 bøker.
Stegobium-billene, ofte kalt apotek-biller, ble først oppdaget på en rutinemessig rengjøring av biblioteket. Man oppdaget at flere av bøkene hadde mengder med små hull i seg.
Nå fjernes over 100.000 bøker fra hyllene i et forsøk på å skjerme dem fra billeinvasjonen.
– Dette er et avansert insektangrep som er blitt oppdaget i flere deler av biblioteket. Hele samlingen regnes som infisert og må behandles samtidig. Vi har aldri opplevd en slik grad av invasjon før, sier Zsófia Edit Hajdu, som har hovedansvaret for å redde bøkene.
For å kunne gjøre det må bøkene plasseres i hermetisk forseglede plastikkposer, hvor all oksygen fjernes inni. Etter hvert dør billene, og hver bok på sjekkes nøye før de kan plasseres tilbake i hyllene.
Hajdu sier klimaendringene legger til rette for at slike billeinvasjoner skjer oftere enn før.
– Slike insekter trives i høye temperaturer. Før har vi stort sett kjempet mot fuktskader, men nå må vi vente oss stadig flere slike insektinvasjoner på grunn av global oppvarming, sier Hajdu.
Flyekspert: Flere ubesvarte spørsmål etter flystyrten i India
Se artikkelDen foreløpige granskingsrapporten etter flystyrten i India i juni, har ført til flere spørsmål enn den har gitt svar, mener en svensk flyekspert.
Fredag kom den foreløpige granskningsrapporten etter flystyrten i India 12. juni, der 260 personer omkom. Rapporten viser at drivstofftilførselen til begge motorene ble slått av bare sekunder etter avgang.
Men kan piloter slå av drivstoffet ved et uhell?
Nei, mener den svenske flyeksperten Jan Ohlsson, som mener rapporten etterlater seg flere spørsmål.
Til nyhetsbyrået TT sier Ohlsson at drivstoffregulatorene i fly må kunne slås av, for eksempel hvis landingsunderstellet ikke fungerer og man må kutte drivstoffet for å unngå gnistdannelse ved landing.
Men å slå dem av er ikke noe man gjør ved et uhell.
– Nei, det krever en fysisk handling fra en av pilotene. Han eller hun må snu seg en halv omdreining, åpne en liten luke og slå av begge regulatorene. Det krever sannsynligvis to hender, forklarer Ohlsson.
Var slått på igjen
I taleopptak fra cockpiten høres det at en av pilotene spør den andre om hvorfor han kuttet drivstoffet. Den andre piloten svarte at han ikke hadde gjort det, heter det i rapporten.
Men drivstoffet var slått på igjen ved styrten – og Ohlsson sier det må etterforskes hva som har skjedd og hvem som eventuelt slo av drivstoffet.
Det foreligger ingen endelig konklusjon i rapporten, og det er heller ikke plassert skyld for styrten. Havarikommisjonen har imidlertid ikke anbefalt videre tiltak for operatører og produsenter av flytypen Boeing 787–8 Dreamliner, noe som antyder at det ikke var tekniske problemer med motorene eller flyet.
Bare én passasjer overlevde styrten
Flyet var på vei fra Ahmedabad i Vestindia til London da det styrtet. 241 personer om bord døde, samt 19 personer på bakken. Bare én passasjer overlevde styrten. Den britiske statsborgeren er siden blitt skrevet ut fra sykehuset.
Air India bekrefter at de har mottatt den foreløpige rapporten, og sier i en uttalelse at de vil fortsette å samarbeide i etterforskningen av styrten.
Brent kalk klarer ikke å fjerne havnespy
Se artikkelNy rapport viser at brent kalk ikke klarer å fjerne havnespy der det er mye av den uønskede fremmedarten, skriver Miljødirektoratet.
Etter vellykkede laboratorieforsøk behandlet forskere fra Havforskningsinstituttet høsten 2023 kolonier av havnespy med brent kalk i Haugesund havn, for å teste om de klarte å fjerne havnespy på den måten.
– Kalken hadde tydelig effekt, men klarte ikke å drepe koloniene helt, sier prosjektleder Vivian Husa i Havforskningsinstituttet i en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Uforsvarlige mengder
Hun mener det vil kreve uforsvarlige mengder kalk for å klare å fjerne havnespy i områder hvor spredningen allerede er stor.
– Det er mulig at kalking kan være et alternativ i områder der havnespy nettopp er oppdaget og fortsatt har begrenset utbredelse, sier Husa.
I Norge ble den uønskede fremmedarten oppdaget i 2020. Havnespy legger seg som et kvelende teppe over sjøbunnen, og fortrenger andre arter.
Fordi havnespy også fester seg på mindre båter, spiller Norges over en million småbåteiere en viktig rolle for å hindre at den sprer seg.
Småbåteiere kan hindre spredning
– For å unngå at havnespy får gjøre stor skade på naturen vår er det derfor viktig å hindre at den sprer seg. Der spiller både småbåteiere og større skip en nøkkelrolle, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.
Småbåteiere beveger seg gjerne mye rundt, og kommer ofte til grunnere områder der havnespy trives best.
Det viktigste båteiere kan gjøre for å hindre spredning av havnespy er å sjekke båten og annet utstyr jevnlig, og rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen over lengre tid.
Havnespy dør ved uttørking i løpet av én uke, eller ved kontakt med ferskvann i minst seks timer.
Strømproblemer på Bergensbanen – stengt i Voss
Se artikkelBergensbanen er stengt på grunn av strømproblemer mellom Voss og Bulken, en stasjon vest for Voss, melder BT.
– Vi regner med å ha mannskap på plass klokken fem, sier pressevakt i Bane Nor Gunnar Børseth til Bergens Tidende.
Mannskapene klarer ikke å komme fram til stedet tidligere på grunn av arbeidet på Myrdal etter avsporingen der fredag.
Vy melder om den nye stansen på Bergensbanen på sine nettsider. Bane Nor publiserer nå kun meldinger om pågående arbeider og større, langvarige hendelser på sin side for trafikkmeldinger.
Iran varsler ny form for atomsamarbeid med FN
Se artikkelIran varsler en ny form for samarbeid med det internasjonale atomenergibyrået IAEA i kjølvannet av et vedtak om å suspendere kontakten med FN-organisasjonen.
– Vårt samarbeid med byrået har ikke tanset, men vil finne en ny form. Forespørsler om inspeksjon ved atomanlegg vil bli behandlet enkeltvis, i lys av den aktuelle sikkerhetssituasjonen, sa utenriksminister Abbas Araghchi lørdag.
Han utdypet ikke hva som ligger i denne endringen.
FN har trukket sine atominspektører ut av Iran på grunn av bekymring rundt deres sikkerhet, opplyste kilder med kjennskap til saken til Wall Street Journal 4. juli.
Inspektørene har ikke fått tilgang til atomanleggene siden Israel angrep landet 13. juni, og inspektørene har vært bosatt i Teheran.
Iran har vært kritiske til IAEA helt siden både Israel og USA angrep iranske atomanlegg. Landet er spesielt kritisk til at byrået ikke har fordømt angrepene.
USA bombet 22. juni tre iranske atomanlegg. Skadeomfanget er uklart, men president Donald Trump hevder at Irans evne til å anrike uran er ødelagt. CNN viste til kilder som framholdt at Irans atomprogram neppe ble satt tilbake med mer enn noen få måneder.
Makspris på 98,80 øre per kWh for strøm søndag
Se artikkelSøndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 98,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 85,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 3,4 øre, i Nord-Norge blir den 4,6 øre, og i Vest-Norge blir den 13,9 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,45 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Vest-Norge, da på -25,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,2 øre, Sørvest-Norge 1,1 øre, Midt-Norge 1,9 øre og Nord-Norge 1,3 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 91,3 øre per kWh og 0,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 48,2 øre per kWh og -1,01 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Bergensbanen åpner klokken 10.30
Se artikkel– Klokken halv elleve åpner Bergensbanen, men det kan bli forsinkelser. Se i Vy- eller Nå-appen for informasjon om ditt tog, sier Bane NOR sin pressevakt.
– Alt vil så der, sier pressevakten Stine Strachan til NTB cirka klokken 10.00.
Klokken ni opplyste Bane NOR sin pressevakt Gunnar Børseth at toget er heist av ulykkesstedet. Da ble det undersøkt det om det er feil på sporveksleren, skinner og infrastruktur under jernbanen.
Fullt mannskap var i gang med å ordne skinnene, rundt klokken halv ni lørdag.
Pressevakten Stine Strachan hadde da ikke mer informasjon å gi om skadene.
– Men det var heldigvis et tog i lav fart, og da er det mindre skader enn det det kunne vært, sa Strachan.
Det var for tidlig å si årsaken til at godstoget sporet av, ifølge henne.
Fredag kveld sporet godstoget av på Myrdal. Bergensbanen ble stengt for trafikk, nattogene ble innstilt og passasjertog måtte snu.
De fleste togavgangene lørdag er utsolgt og fulle, til eller fra Bergen og Oslo.
(©NTB)
KI testes ut i kampen mot pukkellaksen
Se artikkelTre pukkellaksfeller med kunstig intelligens (KI) testes nå ut i elver i Troms og Finnmark. Håpet er at teknologien kan tas i bruk ved neste pukkellaksinvasjon.
Tre elver skal teste KI-feller for automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Her skal kunstig intelligens gjøre automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, mens atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye slippes videre opp til gyteplassene.
KI-fellene skal testes i Jakobselva og i Skallelva i Vadsø kommune og i Repparfjordelva i Hammerfest kommune.
– Målet med KI-fellene er at stedegen fisk skal få slippe mest mulig effektivt forbi fellene, sier seksjonsleder for fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg.
Alle fellene er programmert slik at dersom KI-fellen er usikker på hvilke art det er, så sluses fisken inn i fangstburet for deretter å bli sortert manuelt.
KI-fellene skal evalueres til høsten. Håpet er at man kan ta i bruk teknologien ved neste ventede pukkellaksinvasjon i 2027.
KI testes ut i kampen mot pukkellaksen
Se artikkelTre pukkellaksfeller med kunstig intelligens (KI) testes nå ut i elver i Troms og Finnmark. Håpet er at teknologien kan tas i bruk ved neste pukkellaksinvasjon.
Tre elver skal teste KI-feller for automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Her skal kunstig intelligens gjøre automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, mens atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye slippes videre opp til gyteplassene.
KI-fellene skal testes i Jakobselva og i Skallelva i Vadsø kommune og i Repparfjordelva i Hammerfest kommune.
– Målet med KI-fellene er at stedegen fisk skal få slippe mest mulig effektivt forbi fellene, sier seksjonsleder for fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg.
Alle fellene er programmert slik at dersom KI-fellen er usikker på hvilke art det er, så sluses fisken inn i fangstburet for deretter å bli sortert manuelt.
KI-fellene skal evalueres til høsten. Håpet er at man kan ta i bruk teknologien ved neste ventede pukkellaksinvasjon i 2027.
Zelenskyj: USA har gjenopptatt våpenleveransene
Se artikkelUSA har gjenopptatt våpenleveransene til Ukraina, opplyser president Volodymyr Zelenskyj.
Det skriver han i et innlegg på meldingstjenesten Telegram fredag kveld. Amerikanske myndigheter har så langt ikke kommentert saken.
Zelenskyj skriver også at Keith Kellogg, som er USAs spesialutsending til Ukraina, skal samarbeide med det ukrainske forsvaret til uka. Da skal Kellogg til Ukraina, hvor han etter planen skal bli i én uke.
I forrige uke kunngjorde USA at det amerikanske forsvarsdepartementet holder igjen våpenleveranser til Ukraina etter bekymringer om at deres egen beholdning er lav.
Ifølge ukrainske myndigheter ble de ikke varslet om stansen.
Meldingen vakte stor bekymring i Ukraina, spesielt fordi landet har stort behov for det amerikanske luftvernsystemet Patriot til å forsvare seg mot russiske raketter.
Zelenskyj og USAs president Donald Trump har etter dette snakket sammen på telefonen, en samtale som Zelenskyj har beskrevet som den beste de har hatt hittil.
Trump snakket i forrige uke også med Russlands president Vladimir Putin, men da virket ikke Trump spesielt fornøyd. Han fastslo i stedet at samtalen ikke førte til noen framgang.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
