Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Tesla-eier Elon Musk deltar når USAs president Donald Trump møter Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa i Det hvite hus onsdag.
Det skriver nyhetsbyrået Bloomberg. Musk var svært aktiv som rådgiver og «kuttgeneral» for Trump de første månedene etter innsettelsen, men har de siste ukene forsvunnet fra rampelyset.
Musk er født i Sør-Afrika og har vært en sterk kritiker av Ramaphosas regjering. 53-åringen har blant annet spredt konspirasjonsteorien om at myndighetene gjennomfører et folkemord på den hvite minoriteten som en gang styrte landet.
Trump gjentok påstanden to ganger i forrige uke, noe som skapte bekymring blant noen av Ramaphosas rådgivere om at sjefen deres er i ferd med å bli utsatt for en lignende utskjelling i Det ovale kontor som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble utsatt for tidligere i år.
Sør-Afrikas utenriksminister og landbruksminister – en hvit mann som i forrige uke kalte påstandene om folkemord for «tøv» – er med i delegasjonen, sammen med milliardæren Johann Rupert, styreleder i luksusvareselskapet Richemont, og golfspillerne Ernie Els og Retief Goosen.
Trump får selskap av blant andre visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og handelsminister Howard Lutnick, skriver Bloomberg.
Sør-Afrikas regjering planlegger å tilby Musk en omgåelse av lover om svart eierskap for at hans internettjeneste Starlink skal kunne operere i landet. Hensikten er å lette spenningene med både milliardæren og Trump.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at han ikke har feilinformert Stortinget om arbeidet i oppbyggingen av Forsvarets maritime innsatsstyrke i Ramsund.
Tirsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.
– Vi har gitt beskjed om hva som er utviklingen. Den blir etablert innen utgangen av 2026. Prosjektene er i gang. Det ansettes folk, sier han til Altinget.
Sandvik vedgår at innsatsstyrken i Ramsund ikke kommer til å ha full operativ evne ved utgangen av neste år, men at det må bygges framover mot 2028.
Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020 og skulle være operativ i 2026.
Peter Frølich (H), lederen for Stortingets kontrollkomité, sa tirsdag at komiteen har fått «sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund».
Forsvarsministeren er tydelig overfor Altinget på at han selv ikke har feilinformert Stortinget om denne saken, men sier at han kun kan svare for det som har skjedd etter at han overtok som forsvarsminister 4. februar etter Sps Bjørn Arild Gram.
Et skip i den russiske skyggeflåten utførte «mistenkelige manøvre» i nærheten av en strømkabel mellom Polen og Sverige, ifølge Polens statsminister.
– Etter militærets effektive inngripen seilte skipet til en av de russiske havnene, skriver statsminister Donald Tusk på X.
Han legger til at et polsk flåteskip nå er på vei til området. Det kommer ikke fram av Tusks melding hvilken dag episoden skjedde.
En talsperson for det polske nettselskapet PSE melder at den aktuelle strømkabelen fungerer som normalt.
Skyggeflåten er en betegnelse på fartøyer som Russland bruker for å omgå internasjonale sanksjoner. Skipene er normalt ikke regulert eller forsikret av ordnære vestlige selskaper. I dette tilfellet er det imidlertid et sanksjonert fartøy, ifølge Tusk.
Den svenske Forsvarsmakten vil benytte mobiloperatørenes nett som tillegg til sitt eget telenett. Det gjelder både i fredstid, ved kriser og i krig. Det går fram av dokumenter Telekomnyheterna har sett.
Ambisjonen er å utnytte de nyeste 3GPP-standardene til enhver tid. Forsvaret planlegger å ha hånd om abonnement, brukerdata og applikasjoner i mobilnettet. Det skal gi økt sikkerhet og kontroll. Allerede i 2025 er målet å skille Forsvarsmaktens trafikk fra øvrige brukere i mobilnettene.
En viktig del av satsningen er å sikre kommunikasjon med nabolands forsvar og Nato-styrker. For å møte behovet for robusthet planlegger Forsvarsmakten å forsterke dekningen lokalt og skape autonome nettverk som fungerer uten kontakt med den sentrale kjernen. Strategien har blitt laget i samarbeid med mobiloperatører og myndighetsaktører innen regulering, beredskap og sikkerhet.
Det statseide fondet Mubadala i Abu Dhabi eier 15 prosent av den nordiske teleoperatøren Global Connect. Nå vurderer Mubadala å selge sin 10 prosent eierandel i operatøren Du, som har virksomhet i De forente arabiske emirater.
Du er nest største teleoperatør i UAE, om vi teller abonnenter, melder AGBI. Ifølge Bloomberg er andelen på ti prosent verdt én milliard dollar, for tiden over ti milliarder kroner.
Smartoptics, som utvikler og leverer nettverksutstyr til optiske nett, forteller i en pressemelding at Netomnia, en av Storbritannias største fiberoperatører, har tatt i bruk DWDM-utstyr som skalerer fra 100 til 400 og 800 gigabit per sekund.
Netomnia dekker 2,4 millioner husstander med fiber, og har som mål å nå fem millioner mot slutten av 2027. For å forberede kapasitetsbehovet bygger de ringer av regional fiber og knytter dem sammen i et nasjonalt nett. I endene av fiberkablene er altså det norske utstyret plassert.
Administrerende direktør Magnus Grenfeldt i Smartoptics sier det er et skifte mot mer fleksible nettverk, inkludert støtte for åpne standarder og coherent optikk. Dette endrer hvordan internettleverandører og fiberoperatører skalerer for å møte vekst i kundemassen. Selskapene oppgir ikke i meldingen størrelsen på avtalen. (hf)
Forbrukerrådet har sammen med 16 organisasjoner klaget inn sju flyselskaper – blant dem Norwegian – for å ta det de mener er ulovlige gebyrer på håndbagasje.
Klagen er sendt til EU-kommisjonen og nettverket for forbrukerbeskyttelsesmyndigheter (CPC).
– Vi krever en EU-omfattende etterforskning av de kommersielle praksisene til de aktuelle flyselskapene, og bransjen generelt, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
EU-domstolen avgjorde i 2014 at du har rett til å få ta med deg helt vanlig håndbagasje på flyet – så lenge håndbagasjen oppfyller rimelige krav til vekt, størrelse og sikkerhetsbestemmelser.
– Her synder altså en del flyselskaper. Håndbagasje av rimelig størrelse skal du forvente å få ta med deg uten noen form for ekstra betaling. Det regnes som inkludert i billettprisen din, sier Blyverket.
I en kommentar til NTB avviser Norwegians pressesjef Eline Hyggen Skari at selskapet tar ulovlige gebyrer.
– Norwegian er opptatt av å tilby trygge og rimelige reiser, og vår bagasjepolicy gjenspeiler dette. Vi mener den er i samsvar med EUs regelverk og at den er avgjørende for å kunne håndtere vekt og begrenset plass om bord, sikre passasjersikkerhet og opprettholde punktligheten, skriver hun i en epost.
– Kundene våre har vist at de setter pris på å ikke måtte betale for ekstra bagasje de gangene de ikke har behov for dette, fortsetter pressesjefen – som understreker at de reisende i tillegg kan ta med seg en pose med varer fra taxfreebutikker i tillegg til håndbagasjen om bord i flyet.
De sju flyselskapene er Norwegian, EasyJet, Ryanair, Transavia, Volotea, Vueling og Wizz Air.
– For å redusere antall konflikter og klager, ønsker vi nå at EU-kommisjonen definerer hva som regnes som «rimelig størrelse og vekt» for håndbagasje. Slik kan forbrukere unngå overraskelser på flyplassen og ikke minst være trygge på at de ikke har betalt for mye for en tjeneste de egentlig har krav på å få gratis, sier forbrukerdirektør Blyverket.
Klagen som nå sendes, er skrevet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som Forbrukerrådet er en del av.
– Har vi ikke alle opplevd frykten for at håndbagasjen vår ikke passer i flyselskapets mål, og at vi må betale ekstra gebyrer? spør Agustín Reyna, direktør i BEUC.
– I dag tar vi grep mot sju flyselskaper som utnytter forbrukere og ignorerer EUs øverste domstol, som har slått fast at det er ulovlig å kreve ekstra gebyr for håndbagasje av rimelig størrelse. Dette ble bekreftet av nylige bøter i Spania, som tydelig slo fast at passasjerer kan ta med seg håndbagasje av rimelig størrelse om bord uten ekstra kostnad, sier hun videre.
På et forblåst jorde i Polen ved grensa til Ukraina står norsk militært utstyr for milliarder. Dette er Europas fremste skanse mot krig fra øst.
På Camp Athena, en militærbase i Rzeszow i Polen, ikke langt fra grensa til Ukraina, står tre oppskytingsramper fra det norske luftforsvarssystemet Nasams og gaper mot himmelen.
På sekunder kan de vri seg i alle retninger og skyte ned droner og missiler.
Tirsdag var kronprins Haakon i Ukraina, der han fikk se krigen på nært hold. Onsdag var turen kommet til Camp Athena, som er bemannet med 130 norske soldater.
De har vært der siden desember i fjor, da Nato overtok oppdraget og ba Norge ta jobben.
– Dere gjør et veldig viktig arbeid, sier kronprinsen.
Oppdraget er å beskytte flyplassen Rzeszow-Jasionka, som ligger om lag en kilometer unna. Det er herfra det meste av militært utstyrt som Vesten donerer til Ukraina, blir fløyet inn og sendt over grensa.
– Vårt ansvar er å beskytte flyplassen og umiddelbar nærhet mot russiske droner og missiler, sier vingsersjant Marting Mellquist til NTB.
Soldatenes viktigste våpen er de tre Nasams-systemene. Hver oppskytingsrampe har seks kamre, og i hvert kammer ligger et missil av typen Amraan klart. Det er kraftig nok til å skyte ned missiler, store droner og fly.
For tiden er dette Norges største skarpe oppdrag i utlandet.
– Dette er Europas siste skanse, sier Mellquist.
Det kan nemlig hende at et russisk missil går feil og havner i polsk luftrom. Da skal det skytes ned umiddelbart. Derfor heves beredskapen hver gang et russisk missil eller en drone nærmer seg grensa til Polen.
Men til nå har ikke antiluftskytset blitt brukt en eneste gang.
I Ukraina har derimot Nasams-systemet skutt ned over 900 missiler og droner med en treffsikkerhet på 94 prosent, kunngjorde Forsvaret i februar.
Nasams er delvis utviklet i Norge av Kongsberg Defence and Aerospace og er en av suksesshistoriene til norsk forsvarsindustri. I fjor ble det kjent at Norge skal kjøpe flere Nasams for levering i 2027 for nesten 5 milliarder kroner.
Kronprinsen tok også en tur innom Medevac-senteret ved flyplassen. Herfra sendes ukrainske pasienter og sårede soldater til ulike EU-land og Norge.
Hver uke flys mellom 25 og 40 pasienter ut.
– Vi har kapasitet til å ta flere, sier Medevac-sjef Wojtek Willk.
Denne dagen er kreftsyke Victoria Sjevtsova fra Kharkiv på vei til Norge. Hun gjør store øyne da hun møter kronprinsen på bussen på vei ut til flyet.
– Jeg så deg på TV i går. Tenk å få møte en framtidig konge! Vi er så veldig takknemlige for den norske støtten. Og ved å hjelpe ukrainere med å få helsehjelp, hjelper dere også Ukraina, sier hun.
Regjeringen gjør justeringer for å slippe til mer aktivitet fra Norges militære samarbeidspartnere i Finnmark.
– Tilpasningene innebærer at vi åpner for noe mer alliert aktivitet i Finnmark, blant annet for å kunne samvirke effektivt på tvers av grensene til Sverige og Finland, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.
Dette vil ifølge Støre gjelde for aktivitet i luften, anløp til norske havner og militære styrker på land.
Han presiserer at det er snakk om justeringer, og ikke omfattende endringer. Støre sier også at det at Sverige og Finland nå har blitt Nato-medlemmer, gjør at alliansens territorium i nord endrer seg, og at opprettelsen av Finnmarksbrigaden stiller høyere krav til øving med allierte i nord.
– Norge bestemmer helt fritt hvordan man manøvrerer, seiler og flyr i norsk territorium, på sjøen, bakken og i lufta, sier statsministeren.
Han understreker at justeringene ikke endrer forholdet mellom Norge og Russland.
Prisen på råolje på verdensmarkedet stiger, timer etter at CNN erfarte at Israel forbereder et angrep på Irans kjernefysiske anlegg.
Kort tid før klokka åtte onsdag morgen hadde prisen på ett fat nordsjøolje steget til 66,3 dollar fatet.
CNNs opplysninger stammer fra anonyme amerikanske etterretningskilder, men det er uklart om Israel faktisk har besluttet å gjennomføre angrepet, skriver de.
Hittil i år har oljeprisen falt med 11 prosent. Bakgrunnen er blant annet økonomisk usikkerhet knyttet til Trump-administrasjonens tollsjokk i USA og økt produksjon fra Opec-landene og Russland.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.