Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Færre husdyr omkom i landbruksbranner i fjor
Se artikkel294 husdyr omkom i branner i 112 driftsbygninger i norsk landbruk i 2024. Antall landbruksbranner er halvert over ti år, men målet er null branner.
De fleste branntilløp i landbruket er el-relaterte. Innføringen av brannforebyggende el-kontroll i 2014 har bidratt til å redusere antall branner, ifølge Landbrukets brannvernkomité (LBK).
– Vi ser en positiv trend med færre branner over tid, men vi har fortsatt en vei å gå. Brannsikring handler ikke bare om bygninger, men først og fremst om å beskytte mennesker og dyr, sier Einar Frogner, styreleder i LBK, i en pressemelding.
Han understreker at hvert liv som går tapt, er ett for mye. Landbrukets organisasjoner jobber mot en nullvisjon for husdyrbranner. De ønsker sterkere medvirkning fra statlige myndigheter i det brannforebyggende arbeidet.
Det bekymrer dem at Riksrevisjonen har påpekt at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for sikkerhet ved elektriske anlegg.
– Vi er heller ikke tilfredse med at den nye dyrevelferdsmeldingen unnlater å omtale brannforebygging, sier Frogner.
Rapport: Oljefondet investerer i selskaper som er involvert i atomvåpen
Se artikkelOljefondet har investeringer i sju selskaper som i en rapport trekkes fram som involvert i produksjonen av atomvåpen, ifølge organisasjonen Ican.
Ifølge Ican, som ble tildelt Nobels fredspris i 2017, er den samlede summen av investeringene 43,5 milliarder norske kroner.
Don’t Bank on the Bomb-rapporten er utarbeidet av i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) og den nederlandske fredsorganisasjonen Pax.
Ican viser til en gjennomgang av tall for oljefondet – som formelt heter Statens pensjonsfond utland – fra januar. De skriver at fondet fortsatt har investeringer i sju selskaper som rapporten trekker fram som involvert i atomvåpenproduksjon.
Viser til mandat og Etikkrådet
Overfor NTB viser kommunikasjonsrådgiver Une Solheim i Norges Bank Investment Management (NBIM) til at fondet er investert i henhold til mandatet det har fått fra Finansdepartementet – og utover det forholder seg til det etiske rammeverket som er beskrevet i retningslinjene.
– Det er det uavhengige Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet, sitt ansvar å gjøre vurderinger av selskaper fondet er investert i opp mot de fastsatte etiske retningslinjene og gi anbefalinger om observasjon og utelukkelse til Norges Bank, skriver Solheim i en epost.
Basert på Etikkrådets tilrådninger ble våpenselskapene General Dynamics og L3Harris utelukket i 2024, understreker hun.
– Dine og mine sparepenger
Ican understreker at disse to selskapene ikke er blant de sju de mener oljefondet må ut av.
– Don`t Bank on the Bomb-rapporten fjerner enhver tvil om hvordan disse selskapene knyttes til atomvåpen. Det finnes ingen gråsoner her. Driver man med atomvåpen, skal man utestenges fra fondet, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.
– Nå brukes dine og mine sparepenger for eksempel til å sette sammen atomvåpen Trump kan skyte ut, sier Tuva Widskjold, koordinator for Ican Norge.
– Vi snakker om verdens verste masseødeleggelsesvåpen, som ved bruk kan gjøre verden slik vi kjenner den, til historie, fortsetter hun.
Atomvåpen, tobakk og kullkraft
Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investere i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.
Det samme gjelder selskaper som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
Forsvarssjefen: – Vi skal være bekymret, men ikke redde
Se artikkelDårlige økonomiske rammer, en mer usikker verden under Trump og en pågående eldrebølge er blant utfordringene som det pekes på i FFIs råd til forsvarsledelsen.
I årets forsvarsanalyse er det gjort et større poeng ut av de utilstrekkelige økonomiske rammene for utviklingen av Forsvaret. Den nye langtidsplanen for Forsvaret fram mot 2036 ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, men det er ikke nok penger til å gjennomføre tiltakene – og kostnadene vil øke.
Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert år, ifølge Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) beregninger.
– Med FFIs forutsetninger er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene i langtidsplan-perioden. Det er høy risiko for at kostnadene blir enda høyere, heter det i rapporten.
– Forsvarsbudsjettet har blitt doblet de siste årene, og det er jo fordi det er helt nødvendig. Det er ikke noe nytt det FFI kommer med, men det er et veldig godt råd, en påminnelse om først og fremst å fylle opp de lagrene vi trenger, og ha utholdenhet og beredskap i vårt forsvar, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.
Eldrebølge
Forsvarsanalysen har blitt gitt ut årlig siden 2021. En stor bredde av forskere i FFI gir råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av Forsvaret.
Forsvaret strever med en eldrebølge. Mangel på offiserer som det tar lang tid å utdanne, omtales som «spesielt krevende».
Kristoffersen er helt tydelig på at det er personell som er det viktigste for det norske Forsvaret framover. Selv om rekrutteringen er god, velger for mange å forlate Forsvaret, medgir han.
– Ser vi på tallene, er det under 4 prosent som slutter i Forsvaret. Men det er folk som vi har brukt mye tid på å utdanne, og det er kompetanse vi ikke kan kjøpe andre steder, sier forsvarssjefen.
I rapporten kommer det konkrete forslag til tiltak, blant annet å konvertere noe av spesialistbefalet til offiserer, økte utdanningskvoter og hevet aldersgrense. I tillegg mangler det fortsatt mye utstyr, og det mangler gjennomføringsevne til å gjøre noe med det, ifølge rapporten.
Dystert bakteppe
Bakteppet for årets forsvarsanalyse er dystert, medgir forskerne. Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet i det geopolitiske sikkerhetsbildet.
– Våpenkappløpet er i gang. Kina ruster betydelig opp, Russland har en industri som går på høygir, og så har USA over mange år og gjennom flere presidenter påpekt at Europa må gjøre mer for sikkerheten sin, og det ser vi at europeiske land gjør nå. Alle bruker mer på forsvar, og Norge gjør også det, sier Kristoffersen.
I rapporten pekes det nettopp på at Russland fortsetter krigføringen i Ukraina og har demonstrert vilje til brutal atferd over lang tid. De har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina.
Samtidig blir Kina en stadig tydeligere utfordrer. Utviklingen i Midtøsten forsterker en allerede forhøyet terrortrussel, og Vestens motstandere finner i stadig større grad sammen, pekes det på i rapporten.
– Iran og Nord-Korea har sluttet seg til Kina og Russland, og alle støtter Russlands krigføring i Ukraina.
Slik ser de på Trump
Presidentvalget i USA i 2024 har skapt større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa, heter det i rapporten. Dette har også blitt enda tydeligere av de siste dagers utvikling knyttet til Sikkerhetskonferansen i München og fredsforhandlingene mellom Russland og USA om Ukraina.
– Valget av Donald Trump øker usikkerheten om USAs rolle i verden, heter det i rapporten.
Forsvarsanalysen trekker fram tre noenlunde konsistente trekk ved Trump som likevel antyder USAs retning og gjør det mulig å forstå ham.
Han er motstander av frihandel, foretrekker kortsiktige avtaler fremfor institusjonsbygging, og han har respekt for sterke, autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin.
– USA vil under ham mest trolig nedprioritere Nato, skriver de.
Samlet Norden
Et av lyspunktene er at det er en historisk enighet i Stortinget om en kraftig satsing på forsvar. Et annet lyspunkt er at Norden nå er samlet i Nato etter at Sverige ble medlem i fjor. Mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre, heter det i rapporten.
Ellers er FFIs tre råd til forsvarsledelsen i stor grad like som i fjorårets analyse, blant annet at Forsvaret må «utvikle evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord».
De peker på at langtidsplanen for forsvarssektoren, som har som sin visjon å utvikle et større forsvar som virker, har stor handlingsfrihet. Forsvaret bør forvalte denne handlingsfriheten i utviklingen, og tydeligere prioritering av operative kapasiteter vil bli viktig, heter det.
Kristoffersen er tydelig på at det er grunn til å være bekymret for det som skjer i verden.
– Det er en polarisert verden. Samtidig står Nato sterkt. Vi er medlem av verdens sterkeste militærallianse, og vi ruster opp vårt eget forsvar. Vi har fått to nye Nato-medlemmer – Finland og Sverige, så vi skal være bekymret, men vi skal ikke være redde, sier han til NRK.
Eidsiva Bredbånd tjente 202 millioner i 2024
Se artikkelEidsiva Bredbånd fikk et driftsresultat på 202 millioner kroner, og omsatte for nesten 1,1 milliarder kroner i 2024, viser Eidsiva-konsernets årsresultat.
Telecom Revy skriver at dette er første gang at Eidsivas bredbåndsvirksomhet omsetter for mer enn en milliard kroner.
– Det økte driftsresultatet skyldes hovedsakelig kundevekst både i privat- og bedriftsmarkedet, og høyere gjennomsnittlig inntekt per kunde, sier Eidsivas konsernsjef, Henning Olsen i forbindelse med resultatframleggingen.
– Omsetningsøkningen er på forventet nivå. Vi er tilfreds med den totale veksten i 2024, og at vi har vekst innen alle forretningsområder. Datasenter og mørk fiber i Oslo er nye forretningsområder etter oppkjøp i 2023 og i 2024, og bidrar positivt til topplinjeveksten, sier administrerende direktør i Eidsiva Bredbånd, Ola Børke, til Telecom Revy.
Tog sperrer sporet mellom Lysaker og Sandvika
Se artikkelDet er tirsdag morgen forsinkelser og innstillinger på en rekke linjer fordi et tog sperrer sporet mellom Lysaker og Sandvika. En oppdatering ventes klokka 11.
Både Drammenbanen og Askerbanen er rammet, ifølge Bane Nor.
– Vi beklager ulempene dette skaper, skriver de.
Følgende toglinjer kan bli påvirket:
* L1 Spikkestad – Lillestrøm, Hovedbanen
* R12 Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen
* R13 Drammen – Dal, Hovedbanen
* R14 Asker – Kongsvinger, Kongsvingerbanen
* L2 Stabekk – Ski, Østfoldbanen
* R21 Stabekk – Moss, Østfoldbanen vestre linje
* F4 Oslo S – Bergen, Bergensbanen
* F5 Oslo S – Stavanger S, Sørlandsbanen
* RE10 Drammen – Lillehammer, Dovrebanen
* RE11 Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen
* FLY1 Drammen – Oslo lufthavn, Flytoget
* FLY2 Stabekk – Oslo lufthavn, Flytoget
Vurderer å be kommunen selge Hvaler Bredbånd
Se artikkelHvaler Høyre vil at kommunen skal utarbeide et revidert budsjett og en økonomiplan for å få skikk på økonomien i kommunen som ligger an til et underskudd på 27 millioner kroner.
I tillegg til stans i alle investeringer og salg av gamle skolebygninger, mener Høyre at kommunen også må vurdere å selge det kommunale fiberselskapet Hvaler Bredbånd, skriver Anne May Olsen, som er gruppeleder i Hvaler Høyre, i Fredriksstad Blad.
Hvaler Bredbånd drives i dag som en avdeling i Hvaler kommune, og har omlag 2000 kunder. Kommunen har drøyt 2100 husstander, men Hvaler Bredbånds hjemmesider viser at de fremdeles jobber med å bygge ut fiber til nye deler av øykommunen.
Ny ekomlov vil påvirke lokalradio
Se artikkelDen nye ekomloven trådte i kraft 1. januar 2025. Den nye loven har betydelige konsekvenser for lokalradio-aktører på FM-båndet. Tidligere ble frekvenstillatelser direkte tildelt til lokalradio-aktører som ønsket å kringkaste på FM-båndet. Med den nye loven er dette endret.
Nå kan direkte tildeling av frekvenstillatelser kun skje når det er nødvendig for å ivareta særlige allmennyttige formål, slik som nød- og beredskapstjenester, forsvars- og forskningsformål, samt allmennkringkasting.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har derfor ikke hjemmel til å direkte tildele frekvenser til lokalradio etter ny lov. For lokalradio-operatører betyr de nye reglene at frekvenstillatelser til lokalradio-aktører nå skal tildeles etter «objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier», jf. ekomloven § 11-2 annet ledd. I praksis betyr dette at alle ledige frekvensressurser må utlyses før de kan tildeles. (hf)
Salmar: Lysere utsikter for 2025
Se artikkelSalmar fikk et resultat før skatt på 910 millioner kroner i siste kvartal 2024, en svak nedgang. Selskapet opplyser at dette markerte slutten på et krevende år.
«Biologiske forhold og resultater bedret seg imidlertid klart mot slutten avåret», heter i en pressemelding.
– Sammen med den solide strukturen vi har i Salmar, og takket være våre ansatte som har håndtert et krevende år på en formidabel måte, leverer vi gode finansielle resultater i perioden. Med bedre biologisk status ser utsiktene for 2025 lysere ut sammenlignet med fjoråret, sier konsernsjef Frode Arntsen.
Særlig trekker han fram positiv utvikling i Nord-Norge i fjorårets siste kvartal.
Omsetningen falt fra drøyt 8 milliarder kroner i siste kvartal 2023 til snaut 7,9 milliarder kroner i samme periode i fjor.
Styret i selskapet foreslår et utbytte per aksje på 22 kroner for regnskapsåret 2024. For 2023 var det 35 kroner.
Juniper-sjef overrasket og skuffet over nei til HPE-fusjon
Se artikkelDersom USAs justisdepartement (DOJ) opprettholder blokkeringen av fusjonen mellom nettverksgigantene HPE og Juniper, er det kundene som taper og Cisco som vinner, mener fusjonspartnerne.
Det kom som en overraskelse på både HPE og Juniper, men også blant analytikere da DOJ sist måned blokkerte fusjonen. De to aktørene peker på at både EU, Storbritannia og 11 andre konkurransetilsyn rundt om i verden har gitt tommelen opp til fusjonen.
De er også overrasket over begrunnelsen, som er at konkurransen i WLAN-markedet – altså trådløsnett i bedrifter – vil bli skadelidende. Her er det mange aktører, med Cisco i en dominerende posisjon, skriver Networkworld. (hf)
Musk lanserer ny versjon av KI-tekstroboten Grok
Se artikkelElon Musks KI-selskap xAI har avduket selskapets nye versjon av tekstroboten Grok. Musk selv beskriver den som «skremmende smart».
Grok 3 har ifølge Musk ti ganger så stor datakapasitet som forgjengeren grok 2, som ble lansert i august i fjor.
Tekstroboten er trent opp på syntetisk data og er utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som skal unngå at den gjør feil, et fenomen kjent som «hallusinasjoner» og som kan gjøre at KI-tekstroboter presenterer feil eller misledende opplysninger som fakta.
Den første Grok-versjonen ble utviklet i 2023, og siden har etterfølgerne Grok 1,5 og Grok 2 kommet. De har ikke gjort det i nærheten av like godt som OpenAIs ChatGPT, som ble lansert i 2022. I forrige måned kom kinesiske Deepseek på markedet, og konkurransen er dermed skjerpet ytterligere.
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
