En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • EU vurderer å bruke koronamidler på forsvar

    EU vurderer muligheten for å omdirigere 93 milliarder euro i ubrukte koronamidler til forsvarsindustrien.

    Det skriver Financial Times onsdag.

    EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skal ha nevnt muligheten på et møte i partigruppa EPP tirsdag, ifølge fire ikke navngitte kilder.

    Forslaget kommer som en følge av stadig tydeligere signaler fra USA om at de militært vil trekke seg ut av Europa og i tillegg kappe Ukraina-støtten.

    EU anslår at det er behov for minst 500 milliarder euro det neste tiåret for å finansiere unionens militære behov.

    I 2021 vedtok EU-landene å ta opp et felles lån på over 800 milliarder euro til gjenoppbygging etter covid-pandemien. 93 milliarder av disse er altså ennå ikke brukt.

    Se artikkel
  • Tunnel får flere hundre kilometer med datakabel

    Vegvesenet har lyst ut kontrakten på levering av elektro til den kommende Rogfast-tunnelen på E39 nordvest for Stavanger. Det er den største elektrokontrakten Vegvesenet har lyst ut noen sinne, og det vises ikke minst på mengden fibekabel som skal strekkes gjennom tunnelen.

    Vegvesenets oversikt viser at det skal strekkes 318 kilometer fiberkabel, 170 kilometer ethernett-kabel og 120 kilometer annen signalkabel.

    Med strømkabler og annet vil tunnelen inneholde totalt 1423 kilometer kabel. Det er heller ikke småtterier som skal kobles til kablene. Det skal blant annet settes opp 1010 kameraer for å overvåke trafikken gjennom tunnelen.

    Full oversikt over tunnelutstyret finner du ved å klikke deg til TUs artikkel om gigantprosjektet, her.

    Se artikkel
  • Forskningsrådet deler ut over 100 millioner til forskning på mat, miljø, klima og folkehelse

    Forskningsrådet deler ut 107 millioner til ni nye forskningsprosjekter. Prosjektene skal blant annet finne ut mer om matsikkerhet og fremtidens kosthold.

    Prosjektene som får penger, skal blant annet finne ut mer om bærekraftig og sunn matproduksjon, matsikkerhet, antimikrobiell resistens og fremtidens kosthold, opplyser Forskningsrådet i en pressemelding.

    Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier forskning er avgjørende for å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer og for å styrke norsk konkurransekraft.

    – Vi vet at mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen, men vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene bedre. Kunnskap fra disse prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger til helse, miljø og verdiskaping, sier Tveit.

    Det er stort tematisk spenn i prosjektene som har fått støtte. Noen av prosjektene er rettet mot landbasert matproduksjon, mens andre ser nærmere på marine systemer.

    Se artikkel
  • Danmarks regjering holder pressekonferanse om styrking av det danske forsvaret

    Danmarks statsminister, forsvarsminister og utenriksminister skal onsdag ettermiddag holde pressekonferanse om økt satsing på det danske forsvaret.

    Pressekonferansen blir innledet klokka 16 og holdes to dager etter at statsminister Mette Frederiksen bekreftet at regjeringen vil opprette et eget fond øremerket forsvarsinnkjøp.

    Det er ventet at ett av temaene vil være forsvarssjefens nye rolle.

    – Det blir nødt til å være forsvarssjefen som tar avgjørelsene de neste årene. Vi har ikke tid til lange politiske diskusjoner, ikke i EU, ikke i Nato og ikke i Danmark, sa Frederiksen da hun talte i Folketinget tirsdag, ifølge DR.

    I tillegg til Frederiksen deltar forsvarsminister Troels Lund Poulsen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen på pressekonferansen.

    DR har tidligere meldt at fondet blir på 78 milliarder norske kroner, og at rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i inneværende år, mens resten skal brukes neste år. Fondets størrelse er ikke bekreftet fra offisielt hold.

    Se artikkel
  • Makspris på 1,094 kroner per kWh for strøm torsdag

    Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,094 kroner per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 1,07 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 56,6 øre, i Nord-Norge blir den 12,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,022 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 2,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 59,8 øre, Sørvest-Norge 58,4 øre, Midt-Norge 11,4 øre og Vest-Norge 56,09 øre.

    Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,32 kroner per kWh og 5,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 98,8 øre per kWh og 40,8 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • Forsvaret forbyr bruk av den kinesiske appen DeepSeek

    Forsvaret innfører forbud mot den kinesiske appen DeepSeek på enheter eller plattformer som er tilknyttet Forsvarets tjenester.

    Det kommer fram i et i dokument fra sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) oberstløytnant Ole Kristian Kristensen som Nationen har fått delvis innsyn i.

    Fra før av har Forsvaret innført lignende forbud mot Tiktok og Telegram.

    Dersom programmet «eller andre applikasjoner med kinesisk, russisk, eller ukjent opphav» finnes på en tjenestetelefon, må disse avinstalleres, heter det.

    Formålet er å hindre spredning av gradert informasjon, men også andre opplysninger.

    Forbudet gjelder alle plattformer og tjenesteenheter som «er forvaltet av Forsvaret», men det bes også om at appen heller ikke lastes ned eller brukes på private enheter.

    «Nedlastning og bruk frarådes på det sterkeste», heter det i meldingen som er formidlet på organisasjonens intranett.

    Også Stortinget har innført sperrer mot bruk av DeepSeek på mobiler, nettbrett og PC-er med tilgang til Stortingets informasjon og tjenester. Årsaken er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fraråder norske virksomheter å tillate DeepSeek på IT-utstyr med tilgang til arbeidsrelaterte systemer.

    Se artikkel
  • Google betaler Italia milliarder for å løse skattestrid

    Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.

    Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.

    Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.

    Både skatt og bøter

    Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.

    Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

    EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.

    Nederlag i retten

    Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.

    Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.

    EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.

    Se artikkel
  • Google betaler Italia milliarder for å løse skattestrid

    Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.

    Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.

    Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.

    Både skatt og bøter

    Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.

    Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

    EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.

    Nederlag i retten

    Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.

    Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.

    EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.

    Se artikkel
  • Ventetiden ved sykehusene blir stadig lengre – Høyre ber helseministeren om nye grep

    Også i januar økte ventetiden ved norske sykehus – ni måneder etter at «ventetidsløftet» ble innført. Det tar tid å snu utviklingen, sier helseministeren.

    – Resultatet (av regjeringens politikk, journ.anm.) er at flere venter på helsehjelp, de venter lenger, flere får ikke hjelp innen den medisinske fristen, og stadig flere pasienter får faktisk ikke helsehjelp i det hele tatt. De blir avvist, sier Høyres nestleder Henrik Asheim i Stortingets spørretime onsdag.

    Til tross for løfter om å få ventetiden markant ned, har de økt siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021. Senest i januar viste tall fra FHI at ventetiden for påbegynt helsehjelp var på 75 dager – en økning på 1,3 dager fra året før.

    Asheim lurer på om ikke det er tid for nye tiltak for å få ned helsekøene ved norske sykehus.

    Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er tydelig på at køene er for lange, men mener politikken må få fungere over tid.

    – Det må være langsiktighet i de tiltakene vi har iverksatt. Og jeg er helt sikker på at summen av de tiltakene som nå er i gangsatt, kommer til å ha effekt.

    Asheim påpeker imidlertid at regjeringen allerede har sittet i over tre år, og at det er åtte måneder siden «ventetidsløftet» ble innført.

    – Ventetiden har økt med tolv dager. Politikken funker ikke, konkluderer Høyre-nestlederen

    Til det kontrer helseministeren med at han synes det er «oppsiktsvekkende» av Høyre å gå hardt ut mot regjeringen når partiets motforslag kun er å øke andelen innsatsstyrt finansiering, der sykehus får betalt etter hvilken type behandling som gis.

    Se artikkel
  • Færre leser aviser – stadig flere strømmer video og lytter til podkast

    77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.

    Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

    – 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

    Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.

    Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.

    71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.

    VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: