Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Danske havområder er langt mer forurenset enn man trodde
Se artikkelDet er flere farlige kjemikalier i danske farvann enn tidligere tilstandsvurderinger har vist, ifølge en ny vurdering.
Per i dag er det kun ni av 123 vannområder som anses som kraftig forurenset med fem eller flere miljøfarlige stoffer. Men utkastet til det danske miljødepartementets nye vurdering oppgraderer tallet til 75, skriver Danmarks Radio.
Bakgrunnen er ikke at havene har blitt mer forurenset, men at man nå tar med flere målinger enn før. Miljødepartementet har også innført nye grenseverdier for flere miljøfarlige stoffer i muslinger, fisk og havbunn.
– Det viser jo at vi i Danmark har et gigantisk problem med havmiljøet vårt, sier miljøminister Magnus Heunicke.
Politiet advarer: Ikke klikk
Se artikkelOmfanget av bedrageri via epost og sms er blitt et stort samfunnsproblem, mener politiet. Ikke klikk på lenker på sms eller epost, advarer de.
Vi har en bølge av svindelmeldinger som utgjør seg å være fra offentlige etater, som namsmannen, politiet eller skatteetaten. Det er ventet en topp mot slutten av uken og når ferien nærmer seg.
Hvis du får meldinger må man aldri klikke. Gå i steden selv inn på forsiden til nettsiden til etaten og logg deg på derfra, oppfordrer politiet.
– Svindlere spiller ofte på følelser som stress og frykt i sine svindelangrep. I dette tilfellet ser avsender ut som betydelige samfunnsaktører som befolkningen generelt har stor tillit til. Vi registrerer en økning i bedragerier, og omfanget er nå så stort at det er et samfunnsproblem. Svindlerne tilpasser seg hele tiden nye svindelmetoder og det er viktig å ikke være naiv, sier leder Fredrik Lykken i bedragerienheten i Økokrim i en pressemelding.
Svindelmeldingenes mål er å få tilgang til blant annet personlig informasjon som bank-id og bankinformasjon. Hvis du mistenker at du har blitt svindlet, kontakt banken din så raskt som mulig og anmeld til politiet.
(NTB)
Enighet om storsatsing på forsvar i Sverige
Se artikkelSamtlige partier i Riksdagen er enige om en storsatsing på forsvaret i Sverige. 300 milliarder svenske kroner skal brukes over flere år.
Den lånefinansierte satsingen beskrives av nyhetsbyrået TT som en ny rekord og en historisk opprustning.
Den skal sikre at Sverige når Natos nye foreslåtte opprustningsmål. Målsettingen er er at medlemslandene skal bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på det militære forsvaret og i tillegg 1,5 prosent på det sivile forsvaret.
Selv om samtlige åtte partier i Riksdagen er enige om opprustningen, er de foreløpig ikke helt enige om hvordan den skal finansieres. Socialdemokraterna ønsker en ny beredskapsskatt, noe statsminister Ulf Kristersson har avvist.
SpaceX Starship eksploderte under test i Texas
Se artikkelRomraketten Starship fra SpaceX eksploderte under en rutinemessig test, men ingen personer ble skadet, melder lokale myndigheter i Texas.
Eksplosjonen skjedde på Masseys rombase i Texas sent onsdag kveld lokal tid.
Rundt klokken 23 lokal tid oppsto en alvorlig feil med Starship-raketten under forberedelsene til dens tiende testflyging. Raketten befant seg da på en testplattform ved SpaceX’ anlegg Starbase, sier SpaceX i en uttalelse.
SpaceX understreker at alt personell er i sikkerhet og gjort rede for.
Selskapet opplyser også at det ikke er noen fare for innbyggerne i området.
De tre siste prøveoppskytingene av Starship har alle endt i eksplosjoner.
Støtte til bredbånd per husstand fra 80.000 til 146.000 kroner
Se artikkelFem kommuner i Buskerud får til sammen 13 millioner kroner i bredbåndsstøtte. Totalt vil 150 husstander få et bedre tilbud.
Ringerike kommune får 5,9 millioner kroner (50 husstander). Sigdal kommune: 4 millioner kroner (72 husstander og virksomheter). Nesbyen kommune: 1,75 millioner (12 husstander). Gol kommune: 936 000 kroner (10 husstander). Flå kommune: 480 000 kroner (6 husstander).
Gjennomsnittlig statsstøtte per husstand eller virksomhet blir da, i kroner: RIngerike 118.000, Sigdal 55.555, Nesbyen 145.800, Gol 93.600 og Flå 80.000. I tillegg kommer eventuelle bidrag fra utbygger, fylkeskommune, kommune og husstand.
Uenighet om eierskapet til Lofotkraft
Se artikkelDe seks Lofot-kommunene som eier Lofotkraft og dermed datterselskapet Lofotkraft Bredbånd, er ikke enige om restrukturering av selskapet, skriver Lofotposten.
I dag, torsdag, samles lofotkommunene til generalforsamling i Lofotkraft. Et bredt flertall i Vågan kommune sa tirsdag nei til forslaget fra Lofotkraft, som åpner for at eierkommunene kan selge seg ned og gjøre store endringer i konsernet. Målet er å hente inn mer kapital til både eiere og konsernet.
Samme dag sa flertallet i Vestvågøy kommune ja til å gå videre med prosessen. Disse to kommunene er de største eierne. Vågan savner alternativer og i debatten ble det uttrykt usikkerhet om andre eiere enn KLP kan dukke opp. (hf)
Vanskelig å lokalisere varsellyd fra elbiler, ifølge forskning
Se artikkelLydvarsler fra elbiler som nærmer seg i lav hastighet, er vanskeligere å lokalisere enn lyden fra fossilbiler, viser en svensk studie.
Forskere ved Chalmers i Göteborg har undersøkt hvor vanskelig det er for mennesker å identifisere hvor varsellyd fra el- og hybridbiler i lav hastighet kommer fra, sammenlignet lyden fra en forbrenningsmotor.
I testene ble det brukt tre typer varsellyder, og målet var å simulere et miljø som tilsvarer et parkeringshus. Alle varslene var vanskeligere å identifisere enn lyden fra en forbrenningsmotor.
– Som akustikere synes vi selvfølgelig det er bra at elbiler er betydelig stillere enn vanlige forbrenningsmotorer, men det er viktig å finne en balanse, sier doktorand Leon Müller. Han er en av forskerne bak studien, som er publisert i The Journal of the Acoustical Society of America
Det var spesielt ett av signalene, som består av to ulike toner, som var vanskelig å lokalisere. Ingen av de rundt 50 deltakerne i testene klarte å peke ut bilene helt riktig.
Akustikkprofessor Wolfgang Kropp, som er medforfatter i studien, sier varslingslydene på elbiler ofte testes uten bakgrunnslyd, noe som ikke gjenspeiler virkeligheten.
– Fra et trafikksikkerhetssynspunkt hadde det vært ønskelig å finne et signal som er så effektivt som mulig med tanke på å bli oppdaget og lokalisert, men som ikke påvirker mennesker negativt, slik vår tidligere forskning har vist er tilfelle med trafikkstøy, sier Kropp.
Natos nye prosentmål kan koste Norge 50 milliarder – i året
Se artikkelNatos foreslåtte 5-prosentmål kan bety økte årlige forsvarsutgifter på nærmere 50 milliarder kroner fra 2031, ifølge FFI-forsker.
– Det er ganske dramatisk, sier forskningssjef Sverre Nyhus Kvalvik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.
Neste uke samles de 32 Nato-landene seg til toppmøte i Haag i Nederland. Der vil man etter alle solemerker vedta en ny forpliktelse om at 5 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar.
– Historisk løft
– Vi forventer enighet om målet. Dette vil være et historisk løft, sier en høytstående Nato-kilde.
3,5 prosent skal være investeringer i rent forsvar og militære kapabiliteter, mens de resterende 1,5 prosentene skal gå til bredere sikkerhetstiltak, som infrastruktur og investeringer i forsvarsindustrien.
Men hva vil dette innebære for Norge framover, i kroner og øre?
FFI-forskeren har kastet seg over kalkulatoren. Kvalvik viser til Stortingsmelding 33 om langtidsplanen for Forsvaret. Der anslås det at forsvarsutgiftene i Norge vil nå opp i 3 prosent – men først i 2036.
I den nylig vedtatte langtidsplanen legges det opp til en bevilgning til Forsvaret på 151,7 milliarder kroner i 2031.
50 milliarder i manko
Men om Norges BNP blir liggende omtrent som forventet i årene framover, vil 3,5 prosent utgjøre om lag 200 milliarder kroner i 2031.
Dermed mangler det nesten 50 milliarder kroner på å oppfylle målet, påpeker Kvalvik. Det er nesten like mye som hele bistandsbudsjettet for 2025.
– Norge har allerede lagt opp til en kraftig vekst. Det er ingen tvil om at en videre vekst vil være viktig for å styrke Forsvaret. Et viktig oppfølgingsspørsmål er om Forsvaret klarer å bruke disse pengene på en effektiv måte når det trappes opp så raskt, sier han.
NTB har forelagt tallene for Forsvarsdepartementet, som svarer:
– Når det gjelder Natos prosentmål, vil regjeringen komme tilbake til dette. Generelt vil vi måtte komme tilbake til spørsmål rundt dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
– Blir krevende
Overfor NTB erkjente forsvarsminister Tore O. Sandvik tidligere denne måneden at et 5-prosentmål blir «krevende».
At Nato-landene heretter kan utgiftsføre militær støtte til Ukraina, kan lette litt på byrden.
Norge får det uansett lettere enn mange andre land, påpeker Kvalvik.
– Dette vil gjøre vondt i mange land. Men i Norge er mitt inntrykk at man vil klare å gjennomføre dette uten store velferdskutt. Det vil vel handle mer om at det ikke blir rom for nye, dyre reformer i andre deler av samfunnet, sier han.
Spania sier nei
Årets toppmøte kommer til å bli kort, med bare ett større felles møte i tillegg til en arbeidsmiddag, opplyser Nato-kilder. Slutterklæringen vil kun omhandle det forsterkede prosentmålet.
USAs president Donald Trump begynte å hinte om et 5-prosentmål i desember i fjor, noe som da ble ansett som rimelig urealistisk. Nå ligger det altså an til å bli vedtatt.
Men vedtaket må være enstemmig, og Spania kunngjorde onsdag at de ikke vil stemme for.
Budskapet mottas foreløpig med stor ro i Natos hovedkvarter i Brussel.
– Vi tror det kommer til å bli enighet om en ny forsvarsforpliktelse, sier en diplomat.
Dragkamp om tidslinje
En dragkamp kommer imidlertid til å stå om når forpliktelsen skal være innfridd.
Flere land mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økende trusselen fra Russland betyr at man må ha rustet kraftig opp innen 2030.
Andre land peker på at det er temmelig urealistisk, særlig med tanke på om forsvarsindustrien vil greie å levere så raskt, og vil ha et tiårsperspektiv.
Nato-sjef Mark Rutte har antydet noe midt imellom, nemlig at 5-prosentmålet skal være innfridd i 2032.
(©NTB)
Ferieavvikling i Vy fører til kutt i togtilbudet
Se artikkelFerieavvikling i Vy fører til at togpassasjerer får færre avganger å velge mellom.
– Å avvikle sommerferie for alle ansatte samtidig som vi skal kjøre mye tog, er en krevende øvelse hvert år, sier pressevakt Kaja Rynning Moen i Vy til Romerikes Blad.
Sommerrutene starter 30. juni, men lav bemanning på grunn av ferieavvikling fører til at Vy allerede fra 23. juni må redusere mengden avganger på flere linjer. Moen peker på at de ansatte har rett til tre uker sammenhengende ferie.
Togselskapet sier det er færre reisende neste uke, og at de derfor tror det ikke blir for fullt om bord i togene som går.
– Men vi forstår at kundene syns det er frustrerende å ikke ha like mange avganger å velge mellom som normalt, sier Moen.
I tillegg er Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm via Groruddalen og Lørenskog stengt for togtrafikk mellom 5. og 27. juli på grunn av arbeider på sporet.
Stortinget vedtok å bedre Oslofjorden
Se artikkelOnsdag ble det stortingsflertall for å be regjeringen iverksette tiltak for å bedre tilstanden til Oslofjorden.
Stortinget ber regjeringen om å etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, som inkluderer tiltak for å redusere nitrogen, i samråd med berørte fylker og kommuner, skriver TV 2.
Forslaget fra Høyre fikk støtte fra Venstre, SV, Rødt, Frp og MDG.
– Tilstanden i Oslofjorden har vært kritisk lenge. Derfor er jeg i dag stolt av at Høyre i dag sikrer et viktig gjennomslag i Stortinget for å sette i gang restaureringen av fjorden, sier Erna Solberg (H) til TV 2.
I tillegg til Senterpartiet stemte Arbeiderpartiet mot forslaget. De avviser kritikken og sier en lignende prosess allerede er i gang i revidert nasjonalbudsjett.
– Det bør derfor ikke finnes tvil om at en ren Oslofjord står høyt på agendaen for Arbeiderpartiet, sier landbrukspolitisk talsperson Solveig Vitanza (Ap).
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
