Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Britisk lege forsøkte å drepe morens partner med falsk koronavaksine
Se artikkelEn 53 år gammel britisk lege innrømmet mandag å ha forsøkt å drepe morens partner med en falsk koronavaksine.
Familielegen sjekket inn på et hotell i Newcastle under falskt navn, brukte falskt registreringsnummer på bilen og forkledde seg med en parykk for å gjennomføre planen, ifølge påtalemyndigheten.
53-åringen kledde seg ut som en sykepleier og oppsøkte hjemmet der mannen bodde med moren hans. Der skal han først ha tatt sin egen mors blodtrykk før han satte sprøyten i morens partner.
Påskuddet var at det var en oppfriskningsdose mot koronaviruset. Mannen ble injisert med en kjøttetende bakterie. Han overlevde, men måtte tåle fryktelige smerter og permanente skader.
Motivet skal ha vært en arvetvist. I morens testamente ville huset hennes gått i arv til partneren ved hennes død, noe familielegen ikke likte.
Aktor Peter Makepeace påpeker at virkeligheten noen ganger overgår fantasien.
– Han brukte sin omfattende kunnskap om gift for å gjennomføre planen, sier Makepeace.
Rettssaken i Newcastle Crown Court startet i forrige uke, og legen erkjente seg skyldig i drapsforsøk mandag. Straffeutmålingen skjer 17. oktober.
Laget fungerende Turingmaskin av Lego
Se artikkelEn fungerende Turingmaskin bygget med rundt 2900 Legobrikker har blitt sendt inn til Lego Ideas. Modellen, laget av brukeren «The Bananaman», simulerer Alan Turings hypotetiske datamaskin fra 1936.
Bygget er en ingeniørmessig utfordring, og skaperen jobbet med flere prototyper før den nåværende versjonen. Modellen har nesten 4000 tilhengere og trenger 10.000 for å gå videre til vurdering for produksjon av Lego.
Lego sier at prosjektet er svært komplekst, men unikt.
Kilde: The Register
Hacket robotstøvsuger – kunne se gjennom kameraet uten varsel
Se artikkelEn sikkerhetsundersøkelse avdekket en alvorlig sårbarhet i robotstøvsugere fra Ecovacs, verdens største produsent av husholdningsroboter, skriver ABC News.
En av modellene, Deebot X2, viste seg å være enkel å hacke via Bluetooth, noe som tillot angripere å få full tilgang til enhetens kamera og mikrofon, uten at brukeren merket det.
Forsker Dennis Giese, som har spesialisert seg på hacking av robotstøvsugere, sto bak demonstrasjonen. Han forklarte at med bare en smarttelefon kunne han få full kontroll over støvsugerens innebygde datamaskin.
Den australske småbarnsfaren Sean Kelly kjøpte Deebot X2 for å lette hverdagen, men ble sjokkert da en sikkerhetsekspert viste hvordan støvsugeren hans kunne hackes fra over 100 meter unna.
Hackerne kunne se bilder i sanntid fra støvsugerens kamera, noe som normalt ville utløst en advarsel, men ingen varsling ble gitt siden tilgangen ikke ble gjort via den offisielle appen.
Ecovacs hadde blitt advart om sårbarheten allerede i desember 2023, men hadde ikke tatt affære før Giese gikk offentlig ut med funnene i oktober 2024. Selskapet hevdet at angrepet krevde spesialiserte verktøy og fysisk tilgang, noe Giese tilbakeviste da angrepet kunne utføres trådløst over Bluetooth.
– Det er som å ha et bevegelig webkamera i huset, sa Sean Kelly etter å ha sett bilder av seg selv som ble tatt av roboten. Til tross for den alvorlige sårbarheten hadde Ecovacs ikke advart Kelly eller andre brukere om problemet.
Ecovacs har senere uttalt at de vil lansere en sikkerhetsoppdatering for X2-modellen i november 2024. Sårbarheten er med andre ord ennå ikke utbedret.
Vedum vil kjøpe CO2-kvoter – flyktninger belaster klimaregnskapet
Se artikkelNår ukrainske flyktninger kommer til Norge, må de beregnes inn i det norske klimaregnskapet, ifølge finansministeren. Nå vil han kjøpe seg ut av situasjonen.
– Det er bare en beregningsmetode. En Ukraina-flyktning innebærer over 1 million tonn ekstra i beregnede CO2-utslipp når de kommer til Norge, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han holdt pressekonferanse om regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Han har møtt til dels kraftige reaksjoner på påstanden om at ukrainske flyktninger står bak deler av økningen i norske klimagassutslipp.
Kritikerne har satt uttalelsen i sammenheng med at Norge tilsynelatende vil slite hardt med å klare å nå sine egne mål for utslippskutt, og at Vedum prøver å lege skylda for det på ukrainske flyktninger.
Rotevatn: – Uverdig
– En ting er at de viser at vi ikke er i nærheten av å nå klimamålet. I tillegg er vi det eneste landet i Europa som har kuttet kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger. Å da skylde på ukrainske flyktninger er uverdig, det får være grenser, sier Sveinung Rotevatn (V) til VG.
Det er kommet rundt 80.000 ukrainske flyktninger til Norge siden Russland invasjon for to og et halvt år siden. Og samtlige skal inn i det norske klimagassregnskapet, poengterte finansministeren da han forsvarte forslaget om å kompensere for den beregnede utslippsøkningen ved kjøp av CO2-kvoter.
– De folkene skal ha det bra og trygt og godt i Norge, men det blir regnet inn i norske klimagassutslipp. Det er bare den teknikken som gjøres, gjentok Vedum.
Vedum: – Fornuftig
Det er fornuftig å benytte seg av såkalt fleksible mekanismer, framfor å skjerpe tiltaksnivået her hjemme ytterligere for å få ned utslippsnivået, poengterte han på pressekonferansen.
– Det at det kommer såpass mange ukrainere til Norge, gjør at norske beregnede utslipp går opp. Det ville vært veldig dumt å si at hvis det kommer så å så mange ukrainere, så skal vi øke norske avgifter med så og så mye, sa finansministeren.
– Vi skal gjøre mest mulig omstilling her hjemme, men til sjuende og sist er klima en global utfordring. Da må vi også kunne bidra til klimagasskutt andre steder innenfor de internasjonale avtalene vi har, sa han.
Brann stenger deler av Bergensbanen fram til onsdag
Se artikkelBergensbanen er stengt mellom Finse og Myrdal fram til onsdag ettermiddag. Årsaken er en brann ved sporet mandag morgen.
En ny oppdatering for strekningen kommer onsdag klokken 12, skriver Bane Nor i en trafikkmelding. Tidligere har de signalisert at arbeidet kan ta flere dager.
De oppfordrer samtidig til å se på togselskapenes app eller nettside for mer informasjon.
– Det er buss for tog mellom Voss og Ål, sier leder i kunde- og produktutvikling Linn Therese Blindheim i Vy til NRK.
Årsaken til stengningen er at et snøoverbygg ved Hallingskeid togstasjon har brent ned.
Kunstner anker avslag på opphavsrett for KI-generert verk
Se artikkelKunstneren Jason M. Allen har anket USAs opphavsrettsmyndigheters avslag på hans søknad om opphavsrett for det KI-genererte kunstverket «Théâtre D'opéra Spatial», som vant en pris ved Colorado State Fair i 2022.
Verket ble laget ved hjelp av KI-programvaren Midjourney, og myndighetene avslo beskyttelse fordi det inneholdt betydelig ikke-menneskelig innhold. Allen argumenterer for at hans kreative bidrag gjør verket beskyttelsesverdig, men retten krever at KI-generert innhold må fraskrives før menneskelige bidrag kan vurderes.
Allens argumentasjon går på at et verk som er et resultat av menneskelig tanke bør få verkshøyde, selv om det er generert ved hjelp av KI.
Kilde: Ars Technica
Regjeringen vil kutte avgift for fossilbiler – men tar ingen elbilgrep
Se artikkelElbil-aktører refser regjeringen for ikke å ta grep for å sikre vekst i elbilmarkedet, men heller prioritere kutt i en avgift for fossilbiler i statsbudsjettet.
Norges største bilimportør Harald A. Møller AS mener forslagene til regjeringen legger til rette for et comeback for fossilbiler.
– Vi gjorde Volkswagen personbil til et fullelektrisk merke allerede fra 1. januar i år, med tro på at også regjeringen sto ved 2025-målet. Nå er budsjettforhandlingene og SV siste mulighet til å nå elbilmålet, samtidig som vi tvinges til å vurdere å gjenoppta salget av Volkswagens personbiler med forbrenningsmotor, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS.
Regjeringen foreslår å fryse både momsgrensen og engangsavgift på elbiler, altså tar de ingen nye grep for å sikre vekst i elbilmarkedet. Samtidig vil de kutte i trafikkforsikringsavgiften for fossile biler.
Ber om politisk drahjelp
– Avgiftssystemet slik det fremstår nå, åpner for en fossilandel på 10 til 20 prosent. Om regjeringen er tilfreds med det, kan ikke vi sitte stille og se på at konkurrentene våre boltrer seg fritt i den delen av markedet, sier Hekneby.
Han synes det ser ut som at regjeringen har gitt opp troen på at politikk fungerer.
«Den grønne omstillingen regjeringen legger opp til, må også ta hensyn til de økte levekostnadene store grupper har opplevd over flere år», begrunner regjeringen kuttet i trafikkforsikringsavgiften med.
– Utvalget er godt nok nå til at alle nybilkunder kan velge en fullelektrisk personbil, men avgiftene må bidra til de politiske målene. Altså må det koste stadig mer å slippe ut enn å ikke gjøre det, sier Hekneby.
– Rett og slett harry
Norsk elbilforening mener regjeringen burde gjort mer for å dra 2025-målet i havn, og at kuttet i en av avgiftene for fossilbiler er et merkelig signal.
– Dette er en antimiljøavgift. Det er rett og slett harry at regjeringen gjør det billigere å forurense, sier Christina Bu, generalsekretæren i Norsk elbilforening.
Det at avgiftene for elbil ikke øker, og at momsgrensen forblir den samme, er imidlertid viktig, understreker Bu.
– Skal vi nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg og klare å kutte utslippene fra transportsektoren, er det viktig at avgiftspolitikken ligger fast. Det skal regjeringen ha ros for, sier hun.
– Fortsatt gunstig
Sps stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik avviser kritikken.
– Det vil fortsatt være gunstig å kjøpe elbil, men det er ingen grunn til å straffe dem som fortsatt kjører bensin- eller dieselbil, skriver han i en epost til NTB.
Han hevder Norge fortsatt er fremst i verden på overgang til nullutslippsbiler.
– Vi har kommet langt i retning målet som er satt. Dette har blant annet skjedd gjennom betydelige insentivordninger. Det vil fortsatt være gunstige ordninger for dem som skaffer seg elbil i Norge fremover, sier han.
Samtidig mener han at de som fortsatt har behov for å kjøpe en bensin- eller dieselbil, skal kunne gjøre det med god samvittighet.
– Det finnes langt større klimautfordringer å ta tak i enn at en mindre andel av nybilsalget er moderne bensin- og dieselbiler. Det kan også være bra for beredskap at ikke alle bilene i Norge etter hvert er elbiler, sier Gjelsvik.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 49,9 øre per kWh tirsdag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 49,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 55,02 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn mandag og 45,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen tirsdag på 55,02 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 1,3 øre lavere enn mandag og 41,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 90,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 47,1 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 24,9 øre per kWh tirsdag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 24,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 30,8 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 3,5 øre lavere enn mandag og 22,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen tirsdag på 30,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 7,8 øre lavere enn mandag og 22,2 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 48,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 17,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 25,3 øre per kWh tirsdag
Se artikkelI Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,3 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 32,3 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn mandag og 23,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen tirsdag på 32,3 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 6,3 øre lavere enn mandag og 23,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 62,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 17,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
