En god veiviser.

Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.

Bli medlem
  • FT: Trump oppfordret Zelenskyj til å angripe dypere inn i Russland

    Trump skal ha spurt Zelenskyj om hvor langt inn i Russland de klarte å angripe, ifølge kilder til Financial Times.

    Spørsmålene kom fram under en samtale mellom USA og ukrainske ledere 4. juli, ifølge kilder som har kjennskap til saken som Financial Times har snakket med.

    USAs president Donald Trump skal også ha spurt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om de kunne treffe Moskva og St. Petersburg hvis USA leverte langdistansevåpen.

    Zelenskyj skal ha svart positivt på dette, ifølge avisen.

    Etter samtalene 4. juli har Trump vært skarpere i uttalelsene mot Russland. Han har også for første gang lovet å levere våpen til Ukraina, blant annet luftvernsystemet Patriot, som Zelenskyj har bedt om lenge.

    Fra før har Ukraina brukt amerikanske Atacms-raketter for å angripe mål i Russland, men disse har ikke rekkevidde til å nå Moskva eller St. Petersburg.

    Dagen før snakket Trump med Russlands president Vladimir Putin. Den samtalen har han beskrevet som dårlig.

    Russland har tidligere truet med å angripe vestlige mål dersom Ukraina får våpen, uten at dette ennå har skjedd.

    Se artikkel
  • Flere tropenetter i Nordland. Meteorologene med intern varmekonkurranse

    Tropenetter flere steder i Norge natt til onsdag. Meteorologene varsler mer lyn og konkurrerer nå internt om mulige varmerekorder.

    – Det har vært tropenatt flere steder i landet natt til i dag, sier vakthavende meteorolog Emily Carin Rønning til NTB.

    Sømna i Nordland toppet listen med en temperatur som ikke falt under 24,9 grader, den varmeste natten der så langt i år. Glomfjord fulgte etter med 20,9 grader. Kristiansund, Hitra, Sunndalsøra, Ørland, Molde, Lebergsfjellet og Tingvoll opplevde også tropenetter.

    Mens farevarselet for styrtregn er trukket tilbake, advarer meteorologene nå om mye lyn.

    – Det blir fortsatt byger på deler av Østlandet og Innlandet, men det er nå gult farevarsel for tordenvær med mye lyn fram til natt til onsdag, sier Rønning.

    Gult farevarsel for lyn gjelder også deler av Vestlandet og Rogaland fra formiddag til sent kveld. Befolkningen oppfordres til å følge lynaktiviteten på yr.no/nb/kart/lyn.

    – Intern konkurranse om varmerekorder

    Rønning tror at varmen kan øke ytterligere.

    – Det ser ut til at den varmeste dagen blir i morgen, da er det flere steder som har prognoser opp mot 35 grader.

    Trøndelag ligger an til å bli varmest, men det er også meldt høye temperaturer i Nordland og Møre og Romsdal.

    Slår værvarselet til for Steinkjer onsdag, kan en over 50 år gammel varmerekord bli slått. Skulle det bli virkelighet, vil det være ny norgesrekord. Også Namsos og Grung kan være nær ny rekord hvis gradestokken passerer 35 i morgen.

    På spørsmål om vi går mot en varmerekord flere steder, er Rønning forsiktig optimist:

    – Personlig tror jeg kanskje ikke at det skjer, men det er ikke umulig. Dersom det blir satt rekord, tror jeg det mest sannsynlig blir i morgen. Jeg tror det kommer til å være akkurat under, sier meteorolog Rønning.

    Hun sier det nå pågår flere interne konkurranser også blant meteorologene om hvor høye temperaturene kan bli de nærmeste dagene.

    Norgesrekorden i varme er fra 20. juni 1970. Da ble det registrert 35,6 grader i Nesbyen. Rekorden har stått i 55 år.

    – Mer normale temperaturer mot helgen

    Onsdagen byr på varmt, varmt varmt vær helt fra Møre og Romsdal til Trøndelag, Nordland og Troms. Men så blir det mer normale sommertemperaturer inn mot helgen.

    Østlandet skiftende, en del skyer. Varmt sommervær, men også regnbyger. Mest sør for Mjøsa lokalt med lyd og torden.

    Vestlandet mye pent vær, men også regnbyger med lyn og torden.

    Se artikkel
  • Nvidia får gjenoppta eksport av databrikker til Kina

    Databrikkeprodusenten Nvidia sier de forventer å gjenoppta eksporten av brikker til Kina etter at amerikanske myndigheter har gitt grønt lys.

    Selskapets H20-brikke er en nedskalert modell av kraftigere databrikker for kunstig intelligens (KI) og ble laget for å oppfylle tidligere amerikanske regler. Innstramminger i april førte til at brikken likevel ikke kunne selges til Kina.

    Mandag skrev Nvidia-sjef Jensen Huang et blogginnlegg om at selskapet vil søke om tillatelse til å gjenoppta salget av H20 -brikker til Kina.

    – Amerikanske myndigheter har forsikret oss om at eksportlisensen vil bli innvilget, og Nvidia håper å starte leveransene snart, legger selskapet til.

    Oppdateringen kommer etter at Huang nylig møtte president Donald Trump og flere tjenestemenn der han gjentok sin «støtte til administrasjonens innsats for å skape arbeidsplasser, styrke landets infrastruktur for KI og hente produksjon hjem og sikre USA globalt lederskap innen KI».

    Både Trump og forgjengeren Joe Biden har begrenset eksporten av enkelte databrikker og utstyr til Kina, med henvisning til rikets sikkerhet.

    Se artikkel
  • Nvidia får gjenoppta eksport av databrikker til Kina

    Databrikkeprodusenten Nvidia sier de forventer å gjenoppta eksporten av brikker til Kina etter at amerikanske myndigheter har gitt grønt lys.

    Selskapets H20-brikke er en nedskalert modell av kraftigere databrikker for kunstig intelligens (KI) og ble laget for å oppfylle tidligere amerikanske regler. Innstramminger i april førte til at brikken likevel ikke kunne selges til Kina.

    Mandag skrev Nvidia-sjef Jensen Huang et blogginnlegg om at selskapet vil søke om tillatelse til å gjenoppta salget av H20 -brikker til Kina.

    – Amerikanske myndigheter har forsikret oss om at eksportlisensen vil bli innvilget, og Nvidia håper å starte leveransene snart, legger selskapet til.

    Oppdateringen kommer etter at Huang nylig møtte president Donald Trump og flere tjenestemenn der han gjentok sin «støtte til administrasjonens innsats for å skape arbeidsplasser, styrke landets infrastruktur for KI og hente produksjon hjem og sikre USA globalt lederskap innen KI».

    Både Trump og forgjengeren Joe Biden har begrenset eksporten av enkelte databrikker og utstyr til Kina, med henvisning til rikets sikkerhet.

    Se artikkel
  • USAs forsvarsdepartement inngår milliardavtaler om bruk av kunstig intelligens

    Flere store selskaper innen kunstig intelligens (KI) har inngått avtaler med USAs forsvarsdepartement der KI skal benyttes for å håndtere nasjonale sikkerhetsutfordringer.

    Kontraktene, hver med en øvre grense på 200 millioner dollar, skal bedre departementets evne til å støtte soldater og opprettholde strategiske fortrinn overfor USAs motstandere, heter det i en melding fra Kontoret for digital og kunstig intelligens (CDAO).

    Blant selskapene som har fått tildelt kontrakter, er Anthropic, støttet av investeringer fra Google og Amazon, og xAI, eid av teknologimilliardæren Elon Musk.

    Avtalene vil utnytte teknologien og talentet til ledende amerikanske KI-selskaper for å fremskynde departementets innføring av avansert KI, skriver CDAO.

    – Å utnytte kommersielt tilgjengelige løsninger i en integrert tilnærming vil fremskynde bruken av avansert KI som en del av våre felles oppdragskritiske oppgaver innen krigføring, samt etterretning, forretningsvirksomhet og informasjonssystemer for virksomheten, sier Doug Matty, leder for digital og kunstig intelligens i det amerikanske forsvarsdepartementet.

    Se artikkel
  • USAs forsvarsdepartement inngår milliardavtaler om bruk av kunstig intelligens

    Flere store selskaper innen kunstig intelligens (KI) har inngått avtaler med USAs forsvarsdepartement der KI skal benyttes for å håndtere nasjonale sikkerhetsutfordringer.

    Kontraktene, hver med en øvre grense på 200 millioner dollar, skal bedre departementets evne til å støtte soldater og opprettholde strategiske fortrinn overfor USAs motstandere, heter det i en melding fra Kontoret for digital og kunstig intelligens (CDAO).

    Blant selskapene som har fått tildelt kontrakter, er Anthropic, støttet av investeringer fra Google og Amazon, og xAI, eid av teknologimilliardæren Elon Musk.

    Avtalene vil utnytte teknologien og talentet til ledende amerikanske KI-selskaper for å fremskynde departementets innføring av avansert KI, skriver CDAO.

    – Å utnytte kommersielt tilgjengelige løsninger i en integrert tilnærming vil fremskynde bruken av avansert KI som en del av våre felles oppdragskritiske oppgaver innen krigføring, samt etterretning, forretningsvirksomhet og informasjonssystemer for virksomheten, sier Doug Matty, leder for digital og kunstig intelligens i det amerikanske forsvarsdepartementet.

    Se artikkel
  • Indiske flyselskap må sjekke drivstoffbrytere

    Indiske myndigheter har gitt landets flyselskaper ordre om å sjekke bryterne for drivstofftilførsel på Boeing-fly etter flystyrten i Ahmedabad i juni.

    En foreløpig rapport fra Indias havarikommisjon viste i helgen at drivstofftilførselen ble kuttet og at bryteren sto i «av»-posisjon kort tid etter avgang. 260 mennesker mistet livet da flyet – en Boeing 787–8 Dreamliner – styrtet. Kun én av de 242 om bord overlevde. 19 personer på bakken døde i ulykken.

    Rapporten sier ikke noe om ansvar, men påpeker at en av pilotene spør den andre hvorfor han hadde kuttet drivstofftilførselen. Den andre piloten svarer at han ikke har gjort det.

    Mandag utestedte det indiske luftfartstilsynet (DGCA) en ordre om å sjekke funksjonen som låser drivstoffbryteren. Beskjeden kom etter at Boeing meldte fra til flyselskapene at låsefunksjonen på deres fly er sikker.

    Amerikanske luftfartsmyndigheter har anbefalt inspeksjon av låsemekanismen for å sikre at den ikke kan endres ved et uhell.

    Flere flyselskapet i India og i andre land har allerede begynte å kontrollere drivstoffbryterne.

    Se artikkel
  • Ny støtteordning skal få flere briter til å kjøre elektrisk

    Briter som vil kjøpe elbil, kan få inntil 3750 pund (rundt 50 000 kroner) i rabatt i en ny støtteordning for å få fart på utfasingen av bensin- og dieselbiler.

    Den offentlige støtteordningen gjelder for elbiler som er priset til 37.000 pund eller mindre. Ordningen er en del av landets mål om å fase ut salg av nye bensin- og dieselbiler innen 2030.

    – Denne elbilstøtten vil ikke bare la folk beholde mer av sine hardt opptjente penger – den vil hjelpe vår bilindustri med å gripe en av de største mulighetene i det 21. århundre, sier samferdselsminister Heidi Alexander.

    Den britiske regjeringen vil bruke 650 millioner pund på rabattordningen, som blir tilgjengelig for forbrukere fra onsdag. Tiltaket kommer etter oppfordringer fra bilindustrien om insentiver for elbiler, ettersom etterspørselen har stagnert og forbrukerne oppgir høye innkjøpskostnader som den største hindringen.

    Storbritannia avviklet en tidligere støtteordning for kjøp av elbiler i 2022, men gjeninnfører nå statlige subsidier i likhet med flere andre europeiske land.

    Se artikkel
  • Urfolk i Australia tapte klimasak

    Urfolk på utsatte øyer i Australia har tapt en rettssak om statens ansvar for konsekvenser av klimaendringene

    Urbefolkningen på øyer i Torresstredet mellom Australia og Ny-Guinea har anklaget australske myndigheter for å ikke gjøre nok for å beskytte øyene deres fra stigende havnivå som følge av klimaendringene.

    Tirsdag kom Australias høyesterett til at staten ikke kan holdes ansvarlig for konsekvensene, ifølge The Guardian.

    Retten skriver likevel at det er liten tvil om at innbyggerne på øyene i stredet går en dyster framtid i møte hvis det ikke blir iverksatt gode nok tiltak mot klimaendringene.

    Gruppesøksmålet ble fremmet i 2021. Retten var på befaring på øyene i 2023 for å se konsekvensene.

    Se artikkel
  • Ericsson tjente 7,4 milliarder i andre kvartal

    Ericsson har levert et justert driftsresultat før nedskriving av goodwill (EBITA) på 7,4 milliarder svenske kroner i andre kvartal, opp fra fire milliarder i samme periode i fjor.

    Telekomprodusentens omsetning falt imidlertid mer enn ventet, fra fjorårets 59,8 milliarder til 56,1 milliarder i år.

    I forkant av resultatframleggelsen hadde markedet forventet en omsetning på litt over 59 milliarder også i år, skriver nyhetsbyrået TT.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: