IKT-Norges veiviser for regulering av AI (betautgave)

IKT-Norge mener at debatten om AI de siste månedene viser at vi trenger et veikart med noen prinsipper for bruk, utvikling og regulering av AI i Norge. 

 

Målet er å utvikle effektive og fleksible reguleringer som både beskytter individer og samfunnet, samtidig som det fremmer innovasjon og realisering av de positive effektene AI kan ha innen ulike samfunnsområder. Målet er at Norge skal bli en betydelig aktør i Europa på utvikling og bruk av AI, ikke ledende i Europa på den strengeste reguleringen eller den strengeste fortolkningen av EU-regelverk.

IKT-Norge foreslår følgende hovedprinsipper og virkemidler for regulering av bruk og utvikling av AI i Norge:

  1. Fleksibel og dynamisk regulering: Lover og forskrifter må utformes robust nok til å håndtere etiske og sikkerhetsmessige bekymringer, men også fleksibelt nok til å kunne oppdateres etterhvert som teknologien utvikler seg. Overdreven regulering kan kvele innovasjon, mens for lite regulering kan føre til misbruk og potensielt skadelige konsekvenser. Dette vil kreve kontinuerlig dialog mellom regulatorer, forskere, utviklere, og brukere.
  2. Eksisterende regulering: Det finnes en rekke teknologinøytrale reguleringer som også gjelder for KI. Et eksempel er GDPR. Det er imidlertid viktig at ikke uklare tolkninger av eksisterende regelverk stopper innovasjonen innen AI.
  3. Én tydelig stemme: Norske myndigheter, etater og tilsyn må være samkjørte og enige om veiledning, retning og tolkning av lov- og regelverk knyttet til AI. 
  4. Fokus på prinsipper fremfor teknologier: Det kan være mer hensiktsmessig å regulere prinsipper eller praksiser, snarere enn teknologier. Dette vil tillate regulering som kan tilpasses etter hvert som teknologien utvikler seg.
  5. Innflytelse fra industrien: Det er viktig å involvere industrien i utformingen av AI-reguleringer. Dette vil sikre at reguleringene er treffsikker og gjennomførbar. Et tett samarbeid mellom lovgivere, AI-utviklere og brukere vil bidra til bedre forståelse av de praktiske sidene, samt de potensielle risikoene og fordelene.
  6. Etiske standarder: Det bør etableres tydelige etiske standarder for utvikling og bruk som gir forskere, utviklere og brukere en ramme for AI. Det kan vurderes om det skal innføres obligatorisk opplæring og sertifisering innen deler av AI-implementering.
  7. Internasjonalt samarbeid: AI påvirker hele verden, og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å utforme effektive reguleringer. Dette sikrer at innovasjon ikke er begrenset av geografiske grenser, og at selskaper kun opererer i land med minimal regulering.
  8. Regulerende sandkasser: Testarenaer og “sandkasser” i myndighetsregi der bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger og teknologier under rettledning og tilsyn, men uten de vanlige regulatoriske begrensningene.