• Et aksjeselskap trenger kapital for å finansiere selskapets virksomhet og kapitalanskaffelse kan skje på ulike måter. Aksjeloven oppstiller begrensninger på kapitalanvendelse av selskapets midler. Nedenfor gis det en oversikt over de viktigste reglene.

• Utgangspunktet når det gjelder kapitalanskaffelse i et aksjeselskap er at selskapets aksjeeiere eier midlene. Kapitalinnskudd er den kapital som aksjeeierne skyter inn og dette er selskapets egenfinansiering. Når et aksjeselskap skal stiftes er kapitalinnskuddet minimum NOK 100.000. Dersom kapitalinnskuddene ikke er tilstrekkelige for å finansiere selskapets virksomhet, er det nødvendig med ytterligere tilførsel av kapital gjennom fremmedfinansiering (lån etc).

• Kapitalinnskuddene (egenfinansieringen) er en del av selskapets egenkapital. Selskapets egenkapital er verdien av selskapets aktiva fratrukket summen av selskapets gjeld. Fremmedkapitalen er selskapets gjeld, herunder lån/kreditt fra banker, finansieringsinstitusjoner, aksjeeierne selv eller andre. Egenkapitalen er relativ i forhold til fremmedkapitalen, slik at egenkapitalen reduseres når det skjer en økning av fremmedkapitalen.

• Summen av verdien av aktiva og verdien av passiva skal regnskapsmessig alltid være lik.

• Utgangspunktet når det gjelder kapitalanvendelse er at selskapets midler kan disponeres i forbindelse med selskapets virksomhet. Ingen kan med sikkerhet vite om aksjekapitalen er ”i behold” etter noen tids drift, fordi den brukes i virksomheten. De alminnelige regler om forvaltningen av selskapet, som må utøves av selskapets ledelse, legger begrensninger på denne rådigheten.

• Selskapets midler kan også disponeres til fordel for aksjeeierne i form av utdelinger til aksjeeierne. Av hensyn til blant annet selskapets kreditorer og minoritetsaksjeeiere har aksjeloven regler om kapitalanvendelse som begrenser aksjeeiernes adgang til å råde over selskapets midler til fordel for seg selv. I forhold til kreditorene beskytter reglene kreditorenes mulighet til å kunne søke dekning i selskapets midler, og dette er det naturlige motstykket til aksjeeiernes begrensede ansvar. I forhold til aksjeeierne beskytter reglene den enkeltes rett til økonomisk utbytte mot disposisjoner fra ledelsen og fra andre aksjeeiere.

• Utdelinger til aksjeeierne kan lovlig kun foregå etter reglene om utbytte, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon og tilbakebetaling etter oppløsning. Ved overtredelse av reglene om utdelinger kan det bli aktuelt med ansvar.

• Tre forhold begrenser aksjeeiernes rådighet over selskapets midler: (i) selskapets gjeld (utdelingsadgangen er begrenset til eiendeler (verdier) som ligger innenfor rammen av selskapets egenkapital, slik at eiendeler som tilsvarer fremmedkapitalen/forpliktelser/gjeld ikke kan røres); (ii) eiendelenes verdi (det er de regnskapsførte eiendeler og verdien av disse fratrukket gjeld som gir den egenkapitalen som kan deles ut); og (iii) ”bunden egenkapital” (visse disposisjoner kan kun foretas dersom selskapet har en egenkapital som overstiger den ”bundne egenkapital”).

• Aksjeeierne er avskåret fra å råde over bunden egenkapital, herunder aksjekapital, overkursfond og fond for vurderingsforskjeller. Dette er til dels midler som aksjeeierne plikter å tilføre selskapet ved stiftelsen eller ved senere aksjekapitalforhøyelser, dels midler ut over dette som selskapet senere plikter å binde i selskapet ved regnskapsmessige disposisjoner.

• Visse transaksjoner kan kun foretas hvis selskapet har en egenkapital som overstiger den bundne egenkapital, altså ”fri egenkapital”. Fri egenkapital er altså den samlede egenkapitalen fratrukket bunden egenkapital. Selskapet må ha fri egenkapital for å kunne utdele utbytte, yte konsernbidrag, gi gaver og yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for personer med en nærmere angitt tilknytning til selskapet.

• Aksjekapitalen inngår som nevnt i et aksjeselskaps bundne egenkapital. Aksjekapital er pålydende på aksjene multiplisert med antall aksjer. Etter stiftelsen av selskapet kan aksjekapitalen kun endres etter reglene om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon og fisjon.

• Overkursfond er også bunden egenkapital. Overkursfondet skal oppgis som en egen post i selskapets balanse. Avsetningsplikt til overkursfondet er betinget av at selskapet har utstedt aksjer mot et vederlag som overstiger pålydende på aksjene, det vil si til overkurs. Anvendelse av overkursfondet innebærer ingen vedtektsendring, i motsetning til en aksjekapitalnedsettelse. Fondet kan kun benyttes til nærmere angitte formål, og bare på de vilkår, som aksjeloven oppstiller.

• Fond for vurderingsforskjeller inngår i bunden egenkapital. Aksjeselskap skal ha et slikt fond. Regnskapsloven angir hvilke avsetninger som skal godskrives fondet. Det er ikke anledning til å disponere over fondet for vurderingsforskjeller.

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette er en ytterligere begrensing på adgangen til å foreta utdelinger etc. Kravet om at selskapet må ha en forsvarlig egenkapital innebærer at det må foretas en samlet vurdering av selskapets kapitalgrunnlag og økonomiske stilling, herunder må det foretas en vurdering av egenkapitalens størrelse isolert sett, forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og de vilkår som knytter seg til selskapets forpliktelser. Dersom egenkapitalen i selskapet ikke oppfyller forsvarlighetskravet, har styret en handleplikt for å rette på forholdet. Generalforsamlingen skal få seg forelagt en redegjørelse for situasjonen og forslag til mulige tiltak.

Materialet på denne siden er utarbeidet av advokatfirmaet CLP DA, som har opphavsrett til innholdet med alle rettigheter. CLP er en av IKT Norges samarbeidspartnere for gründerprogrammet UP!. Materialet på denne siden er kun en oversikt, og utgjør ikke et juridisk råd eller anbefaling. Medlemsbedriftene i gründerprogrammet UP! får gunstige vilkår ved eventuell bistand fra CLP.