Sammen med Difi arrangerte IKT-Norge i vinter Apps4Norge, en konkurranse der målet var å utvikle de beste appene basert på offentlig informasjon. Nesten 40 nye apper ble utviklet – mange av dem fantastisk gode – som demonstrerer en kreativ bruk av dataene jeg er helt sikker på at de offentlige dataprodusentene selv aldri hadde sett for seg. Minst like viktig er det at 450 nye datasett har blitt tilgjengeliggjort de første fire månedene i år. Til sammenligning lå det i hele 2012 totalt 140 datasett ute på data.norge.no – Norges offisielle portal for tilgang til offentlig informasjon.

Det aller viktigste slippet kommer snart, lovet Miljøvernminister Solhjell og Fornyingsminister Aasrud på en hastig innkalt pressekonferanse for tre uker siden. De to statsrådene har en plan. Norge skal få frie kart og eiendomsdata. Det er ingen liten bragd av en miljøvernminister som hverken har hatt Kartverksledelsen eller sitt eget embedsverk med seg som pådrivere for et åpent norsk Kartverk. Når en slik plan kommer på plass, vil Solhjell og Aasrud sammen ha gjort mer for tilgang til innhold til digitale tjenester enn noen norske politikere før dem.

Det skal sies at forventningene til Solhjell har vært store og klokkeklare – han måtte levere på dette området mens han enda sitter trygt i miljøvernminister stolen. Det har hans mangeårige, klare profil som en teknologioptimist og forkjemper for frie offentlige data sørget for. Planen for frie kartdata er fortsatt ikke på plass – den ventes før eller i løpet av sommeren. Djevelen ligger som kjent i detaljene, og vi tør ikke juble før vi har sett hva den sier om lisenser, vilkår for bruk og formater på datasett. Men Solhjell ønsker neppe å levere en plan som ikke står til forventningene. Han vil nok heller bli husket som mannen som satt Norge på kartet med åpne, frie geodata.

Foto: Senter for IKT i utdanningen

IKT-Norge, NetCom og Redd Barna inviterer foreldre, teknologer og alle andre interesserte til et Facebook-møte om hvordan voksne bør forholde seg til barns bruk av internett og digitale flater

Våre representanter sitter klare til å svare på spørsmål om dette onsdag 22. mai kl. 11.00.

Legg igjen spørsmål og kommentarer på Facebook-hendelsen her!

Det er også mulig å stille spørsmål anonymt.

Bakgrunn:

I løpet av våren har alle landets barnehager mottatt en spesialskrevet Donald-historie om nettvett, og IKT-Norge har vært med på å lage bladet som skal hjelpe barnehagebarn til en trygg og spennende digital hverdag.

Bladet er et resultat av et samarbeid mellom IKT-Norge, Senter for IKT i utdanningen, Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Medietilsynet, Redd Barna, NetCom, Egmont og Google. Det er laget for barn mellom 4 og 6 år og deres foreldre, og skal tas med i læringsopplegget til barnehager over hele landet.

Du kan lese hele heftet som PDF her, eller ta en kikk på NetComs temasider om emnet.

Streiken viser på en slående måte hvordan nytt og gammelt arbeidsliv er på kollisjonskurs.  Streiken kan vise seg å få store følger for det fremtidige arbeidslivet og hva som skjer er av meget stor prinsipiell betydning.

I IKT-næringen er det færre enn 5 prosent av de ansatte som er omfattet av tariffavtaler. EL & IT har 91 medlemmer i Atea, som totalt har 1750 ansatte. LO går til streik for å tvinge igjennom at alle de 1750 ansatte i Atea skal få tariffavtale. Også de som ikke ønsker det.

I IKT-næringen spesielt og i kunnskapsbedrifter generelt, har den enkelte ansatte mye makt. Det er ikke tariffavtaler som gir makt, det er mennesket og dets kompetanse. Det er mennesker og ikke maskiner som er den største ressursen. I en næring hvor man mangler opp mot 5 000 hoder, nytter det ikke å utnytte ansatte, eller gi dem dårlige vilkår. Da tar de bare sin hatt og går. Makta ligger hos de ansatte, ikke hos arbeidsgiver.

De siste 10 årene har IKT-bedrifter toppet kåringer over landets mest populære arbeidsplasser.  Vi snakker om meget sterke bedriftsdemokratier.  Uten de ansatte med på laget, er man dømt til å tape.

LO tar alle midler i bruk for å tvinge igjennom en tariffavtale for alle ansatte i Atea.  Dette innebærer bl.a. at man går målrettet på Ateas kunder og bruker sine politiske kontakter i regjeringsapparatet. Stygt!  Og det skaper neppe sympati hos de ansatte når en utenforstående aktør prøver å ødelegge for firmaet og arbeidsplasser dermed settes i fare.

Fordi EL & IT står så svakt i Atea at denne streiken ikke får noen effekt, har EL & IT tatt ut medlemmer i sympatistreik. Om kort tid kan 3000 EL&IT organiserte være i streik.  Dette betyr at for hver person som streiker i Atea, skal 40 personer streike i sympati. Vi må  faktisk huske på at ingen har rett på tariffavtale i Norge. Man har en streikerett, men ikke en avtalerett.  Paradokset blir ekstra stort når en tariffavtale vil gi dårligere vilkår for de ansatte, enn den kollektive avtalen de ansatte har i dag.

Så kan man jo spørre seg om ikke Atea er vel stae som ikke kan godta en tariffavtale for  91 ansatte? Atea har en kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår inngått med samtlige fagforeninger, også med EL & IT. Denne avtalen løper EL & IT nå vekk fra.  Og bordet fanger. Inngås det tariffavtale med 91 El&IT- ansatte vil den gjelde for alle.  Den som ikke vil den skal. Det er åpenbart at enhver arbeidsgiver er nødt til å opptre prinsipielt i en slik situasjon.

Atea-streiken er et sjakkspill som ikke passer i norsk næringsliv, mener Per Morten Hoff.

Om Atea skulle tape denne saken om den kommer opp i Rikslønnsnemda så vil vi stå overfor en helt ny situasjon i norsk arbeidsliv. Da vil alle norske bedrifter kunne bli pålagt å ha en tariffavtale. Det er bare for LO og gå til streik så kommer kravet automatisk. Dette vil også kunne skje selv i bedrifter hvor LO ikke har et eneste medlem. Sympatistreik i andre firma kan fremtvinge en slik løsning.  Får vi en slik situasjon i norsk arbeidsliv vil det endre rammebetingelsene og maktbalansen totalt. Naturlig nok sitter NHO musestille. De vet at blir LO sterke så blir de selv sterke. En uheldig symbiose.

Kunnskapsnæringene har andre behov enn den gamle industrien. LO på sin side må snart innse at kunnskapssamfunnet har tatt over for industrisamfunnet.  Å tvinge seg til tariffavtaler er ikke tidens melodi.

Per Morten Hoff
Generalsekretær
IKT-Norge

Kronprinsparet besøkte Sillicon Valley (bildet er tatt ved en annen anledning / Foto: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff)

“DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessen har vært på offisielt besøk i USA i fem dager. På besøkets siste dag ble mye av tiden viet norske bedrifter som har etablert seg i og rundt verdens IT-hovedstad Silicon Valley utenfor San Francisco.”

Dette skriver nettstedet Kongehuset.no. IKT-Norge har hatt en aktiv rolle i sammensetningen av programmet og har to representanter med på reisen til San Francisco.

Videre skriver nettstedet om besøket til Sillicon Valley:

“Kronprinsparet startet dagen med et besøk til programvareselskapet ForgeRock. Teknologidirektør Lasse Andresen fortalte om selskapets tre år lange historie, og Kronprinsparet fikk også møte administrerende direktør Mike Ellis og øvrige ansatte på kontoret i San Francisco.

ForgeRock ble grunnlagt i Oslo i 2010. Hovedkontoret er blitt flyttet til San Francisco for større nærhet til markedet, talentene og samarbeidspartnerne. I dag har selskapet omlag 100 ansatte verden over, hvorav rundt 50 er i USA. ID-teknologien stammer opprinnelig fra Sun Microsystems, men selskapet har nå videreutviklet den og leverer til store kunder verden over.
Besøkte Silicon Valley.

Kronprins Haakon talte senere på et lunsjmøte på Rosewood Sand Hill Hotel i Silicon Valley hvor han rettet oppmerksomheten mot de mange norske høyteknologiske bedriftene som har etablert seg i California-området:

Some of the Norwegian start-ups located in California may not yet be on your radar – but I am sure they will be. Today, we will get a taste of what some of these innovators and entrepreneurs have to offer. They have developed unique technology. They may still be small in scale, but they are large in terms of creativity and competence.”

Ni  norske gründere mulighet til å presentere seg for Kronprinsparet. De ni var selskapene Bipper, Elliptic Labs, We Want To Know, Changetech, AIMS Innovation, Highsoft Solutions, Listnerd, Making View og Shippingcluster.

Les mer om kongebesøket her.

Vinnerne i konkurransen “Apps4Norge” viser frem sine diplom. Konkurransen er et samarbeid mellom Difi og IKT-Norge, og en rekke partnere. (Foto: IKT-Norge)

Den nasjonale app-konkurransen Apps4Norge er et viktig bidrag i arbeidet med offentlige data i Norge. Konkurransen er et stort steg fremover, og IKT-Norge jobber videre for at offentlige data skal bli reelt tilgjengelige.

Konkurransen ble formelt avsluttet idag, da 8 vinnere ble kåret og hedret på prisutdelingsseremonien. IKT-Norge gratulerer vinnerne og takker alle som deltok i konkurransen.

Apps4Norge oppsto som et samarbeid mellom IKT-Norge og Difi, og hadde som mål å se hva resultatet ble når utviklere ble sluppet løs på åpne tilgjengelige offentlige data. Oppslutningen var imponerende – 38 nye apper er utviklet i konkurranseperioden, og over 430 nye datasett har blitt tilgjengeliggjort.

–Dette er en fantastisk utvikling på kort tid. Ikke minst har snøballen begynt å rulle når det kommer til å få flere offentlige datasett ut – dét er kanskje det viktigste resultatet av konkurransen. Her har blant annet Helsedirektoratet, Statens Vegvesen, Kulturrådet og Metereologisk Institutt gjort en formidabel jobb, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

–Jeg er imponert både over omfanget, kreativiteten og kvaliteten på bidragene. Juryen hadde ingen enkel jobb, og konkurransen var knallhard, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.

–Offentlige data har vært et hjertebarn for denne regjeringen. Apps4Norge er et godt eksempel på hva vi kan få til når myndigheter og bransje samarbeider og vi i Fornyingsdepartementet ser frem til videre samarbeid mellom myndighetene og IKT-Norge, sa statssekretær Tone Toften i sitt innlegg.

Konkurransen var et viktig bidrag i arbeidet med offentlige data i Norge, men IKT-Norge jobber videre for at tilgangen til data skal fortsette, og at tilgjengeliggjøring av data blir en rutineoppgave for offentlige organisasjoner og de som jobber der. Miljøverndepartementet og FAD annonserte forrige uke at en plan for frie kartdata vil bli presentert i sommer.

–Det er et stort fremskritt for et veldig viktig, og hittil lukket dataområde, og vi har store forventninger til hva som kommer. Djevelen ligger som kjent i detaljene, så vi avventer den store planen før vi heiser flagget, avslutter Freihow.

Mer om vinnerne og konkurransen på: www.apps4norge.no

Kartdata

10 millioner til frie kartdata er en god start for å få løst den største gordiske knuten i kampen om tilgang til offentlige data. Miljøvernminister Solhjell lovet forrige uke en plan for full frigivelse av kart og eiendomsdata i Norge.

Planen kommer sannsynligvis først etter sommeren – men før valget.

-Solhjell er det første statsråden som viser vilje og handlekraft for å bedre tilgangen til kart fra Kartverket. Bevilgningenen på 10 millioner kroner sikrer tilgang til noen flere gratis data allerede i år, men først og fremst er det et signal om at regjeringen har forstått hvilket potensial som ligger i disse dataene – og hvor viktig det er å sørge for at de kan brukes fritt av utviklere og andre. Djevelen ligger i detaljene, så det er for tidlig å juble før vi ser regjeringens endelig plan for frie kartdata, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

55 millioner til velferdsteknolgi

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen ”Morgendagens omsorg” med å foreslå å bruke 100 millioner i 2013 til blant annet velferdsteknologi, pårørende, frivillige og økt aktivitet på eldresentre, hverdagsrehabilitering, miljøbehandling og menn i omsorgssektoren.

55 millioner går til et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og innovasjon (resten til framtidsrettet pårørendepolitikk, strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektorenog en Faglig omstilling med vekt på støtte til aktivitet i eldresentra).

Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestene i 2020. I første fase av velferdsteknologiprogrammet prioriteres midler til utprøving av en trygghetspakke, nasjonale standarder, dokumentasjon og spredning av velferdsteknologi og innovasjonstiltak, styrking av InnoMed og opplæringsprogram for ansatte.

– Velferdsteknologi kan gi mennesker bedre mulighet til å mestre eget liv og helse og bidra til at flere kan bo lenger hjemme. Enkle ting som fallsensorer, komfyrvakt og nettbrett som minner deg på at du får besøk, kan gi trygghet og bidra til et sosialt liv. Teknologi kan aldri erstatte nærkontakt med helsepersonell, men kan være et viktig tillegg for å gi bedre omsorg, sier Støre.

Det er bra at regjeringen satser på velferdsteknologi. Som IKT-Norge har påpekt tidligere vil denne satsingen også medføre nye utfordringer.

-Vi er glad for det, men vi må bruke pengene riktig, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Bredbånd

Regjeringen foreslår å bevilge 53,2 millioner kroner til utbygging av bredbånd, slik at det samlet sett bevilges 150 millioner kroner i 2013. Bevilgingen skal bidra til at alle husstander i Norge får tilgang til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet.

Immaterielle verdier og rettigheter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Patentstyret og Innovasjon Norge med til sammen 2,4 millioner kroner for å følge opp melding til Stortinget om immaterielle verdier og rettigheter, Meld. St. 28 (2012-2013) Unike idear, store verdiar, som ble lagt frem april 2013. I meldingen presenterer regjeringen en langsiktig politikk som skal legge til rette for bedre utnyttelse av verdiskapingspotensialet som ligger i en god håndtering av immaterielle verdier og rettigheter i norsk næringsliv og offentlige virksomheter.

IKT i kirken

Det foreslås 13,3 millioner kroner til en ny internettplattform for Den norske kirke.

Hele listen kna du lese på Computerworld.no.

Revidert nasjonalbudsjett 2013 legges frem i morgen (tirsdag 7. Mai), men søndag lekket en del tiltak til pressen. NRK intervjuet helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre om diskett-tiltaket.

– Vi hører litt for mange historier der dokumenter blir borte, der disketter sendes i drosje eller med posten. Det skal vi bort fra. Vi skal over på det som er moderne og som er Norge verdig, sier Støre.

Jeg er helt enig med Gahr Støre i at disketten skal bort fra kommunikasjon i helsesektoren. Men det høres mer ambisiøst ut enn det er.

I mars 2011 sa den daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen:

– Vi har blant annet sett at helseopplysninger har blitt sendt rundt med diskett. Slik kan vi ikke ha det.

Det var et halvt år etter at hun i oktober 2010 lovet 50 millioner kroner mot “80-tallsteknologi”.

– Det skal ikke være slik at vi sender disketter, sa hun den gangen.

Det var igjen et halvt år etter at ”diskettkongen” Sony trakk ut pluggen av selve diskettstasjon. Nok er nok, mente Sony. Men ikke i norsk helsesektor.

For å gjøre det hele enda mer pinlig skrev Aftenposten allerede i 2003:

” Farvel, diskett!

Den har fulgt oss trofast i et kvart århundre, men nå er det slutt. Neste gang du kjøper ny PC, får du neppe en diskettstasjon – hvis du ikke ber spesielt om det og betaler ekstra.”

Faksen også på vei ut?

Skal vi tro på helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre står også faksen for fall i helsekommunikasjon.

– Faksen har vært en god hjelper underveis, for den gjør at informasjonen kommer fram. Men det er alt for spinkelt med tanke på alle mulighetene man nå har. Men det koster, og da trenger vi å bruke penger midt i året for å holde trykket oppe, sier Støre til NRK.

NRK spurte overlegen Knut Håkon Hole ved Radiumhospitalet når han mottok sist en faks med pasientinformasjon.

– Jeg er ikke sikker. Men det skjer nesten hver dag. Faks og post kommer hver dag, fordi de aller fleste pasientene på dette sykehuset kommer fra andre sykehus.

Jeg er tilhenger av at kommunikasjon skjer på en sikker, effektiv og rask måte i helsektoren. Å fjerne faks og diskett er et godt stykke i riktig retning, hvis det denne gangen er mer enn bare ord og penger (som det tidligere har vært).

Likevel er det bekymringsverdig at NRK skriver at ”den klare målsetningen er at i løpet av neste år skal all kommunikasjon foregå elektronisk, og dermed lover Støre at faksen nå blir historie.”

For så å sitere helseministeren:

– Også vil vi i løpet av 2014 ha all kommunikasjon elektronisk, og ingenting på papir.

Da må jeg påpeke at både faks og diskett er ”elektronisk kommunikasjon”. Hvis politikerne ikke greier å skille nytte og funksjon fra selve dingsen eller teknologien vil vi ikke komme videre.

Innspill fra HOD:

PS Etter at kommentaren ble lagt ut fikk jeg en mail med spesifisering av de 70 millionene, som ikke går bare til fjerning av disketter. Her en forkortet versjon av innholdet:

“Målet er mer rettet mot å ta i bruk elektroniske meldinger – ikke kun mot disketter.

Bevilgningsforslaget gjelder sykehus.  Midlene er bevilget for å styrke arbeidet med IT i sykehusene og for å få fortgang i arbeidet med å ta i bruk teknologi/avvikle papirbaserte løsninger.

De 70 millioner skal blant annet brukes til å lage standard for elektronisk henvisning mellom sykehus (ulike journalsystem). Og å lage standard for elektronisk henvisning med vedlegg (f.eks bilde). Teste ut, implementere og ta i bruk.

I bevilgningen ligger implementering av en løsning for automatisk oppdatering av adresseregister og meldinger knyttet til samhandling med fastleger og pleie- og omsorgssektoren.”

Mens legene på Ahus mener sykehuset trenger 300 flere sengeplasser, mener forskere i rapporten at Ahus gjennom intern effektivisering, og ikke minst gjennom å overføre mange pasienter til kommunene, vil kunne redusere kapasitetsbehovet betraktelig.

Konklusjonen i rapporten er ifølge avisa overraskende for mange: Til tross for befolkningsveksten vil Ahus bare ha et begrenset kapasitetsbehov frem mot 2020.

Legetillitsvalgt ved Ahus er svært frustrert over rapporten.

- Det har så lite rot i virkeligheten at man nesten ikke kan ta det seriøst, sier han til avisa.

Konklusjonen burde ikke være en overraskelse for noen som har fulgt med utviklingen de siste årene. Både ny teknologi og nye måter å organisere helsesektoren på vil føre til mindre tid inne på et sykehus.

Siden annen verdenskrig har den vestlige helsesektoren basert seg på en kontinuerlig utvidelse av antall sykehusplasser (og sykehjemsplasser). Denne modellen er i ferd med å endre seg, både fordi vi ikke har råd og penger nok til den i fremtiden, men også fordi vi innser at den er basert på feil antagelse om at ”helse” er noe som bare foregår innenfor helsesektoren.

Vi tenker helse gradvis mer som en helhetlig pakke som er individets eiendom, med tradisjonelle helsetjenester organisert rundt innbyggeren. I dette perspektivet vil  hjemmet der vi oppholder oss, og være det stedet vi ”konsumerer” de fleste helsetjenester.

Som en logisk konsekvens vil vi få relativ færre, men mer spesialiserte sykehusplasser. Det er faktisk mulig at vi også trenger mange færre plasser. Til og med pasienter med tyngre hjerteoperasjoner vil i fremtiden kunne behandles på kort tid før de drar hjem igjen, overvåket av teknologi.

Dette er en utvikling som mange sykehus og land allerede har tatt høyde for. SINTEF-rapporten er en viktig vekker for norske helseaktører, som tydeligvis ikke har tenkt langt fremover.

Les også denne saken på Agderposten.

Vi kårer vinnere av Apps4Norge 8. mai

IKT-Norge og Difi inviterer til prisutdeling for Apps4Norge – 8. mai i Oslo. Mini-seminaret markerer slutten på den nasjonale konkurransen for utvikling av apper basert på offentlige data.

, og vi presenterer alle de fantastiske løsningene som har blitt til i konkurranseperioden.

Mer informasjon og påmelding her: http://www.eventbrite.com/event/6339903823

Streiken viser på en slående måte hvordan nytt og gammelt arbeidsliv er på kollisjonskurs.

I IKT-næringen er det færre enn 5 prosent av de ansatte som er omfattet av tariffavtaler. EL&IT har 91 medlemmer i Atea, og nå går de til streik for å tvinge igjennom at alle de 1650 ansatte i Atea skal få tariffavtale.  Det hører også med til historien at EL&IT i oktober 2012 hadde 161 medlemmer i Atea. 70 medlemmer har meldt seg ut de siste månedene.

Det hele synes å være en prinsippsak fra LO for å tvinge en uorganisert næring i kne. Gjennom mer enn 20 år er vår næring blitt fremstilt som en cowboybransje av LO, fordi vi ikke har tariffavtaler og fordi organiseringsgraden generelt er lav.

Paradokset er at i IKT-næringen spesielt – og i kunnskapsbedrifter generelt – har den enkelte ansatte mye makt. Det er ikke tariffavtaler som gir makt, det er mennesket og dets kompetanse. Det er mennesker og ikke maskiner som er den største ressursen. I en næring hvor man mangler opp mot 5 000 hoder, nytter det ikke å utnytte ansatte, eller gi dem dårlige vilkår. Da hopper de lett og elegant over til konkurrenten.

De siste 10 årene har IKT-bedrifter toppet kåringer over landets mest populære arbeidsplasser.  Vi snakker om meget sterke bedriftsdemokratier.  Uten de ansatte med på laget, er man dømt til å tape.

Andelen industriarbeidere har falt med over 30 prosent siden 1980, og trenden fortsetter. Organisasjonsgraden i privat sektor er nå 38 prosent. Størstedelen av LOs medlemmer jobber i offentlig sektor eller er pensjonert.

Dette har selvsagt gjort LO-forbundene som jobber mot privat sektor urolige og stadig mer desperate. Nå ønsker LO, på vegne av 91 medlemmer, å presse Atea som har 1750 ansatte, til å inngå tariffavtale. Fordi EL&IT står så svakt i Atea at denne streiken ikke får noen effekt, har EL&IT varslet en sympatistreik med rundt 3000 deltakere. Dette betyr at for hver person som streiker i Atea, skal 40 personer streike i sympati. Dette finner jeg helt urimelig og truende for selskapers rettsikkerhet. Vi må huske på at ingen har rett på tariffavtale i Norge. Man har en streikerett, men ikke en avtalerett.

Paradokset blir ekstra stort når en tariffavtale vil gi dårligere vilkår for de ansatte, enn den kollektive avtalen de ansatte har i dag. Da må man begynne å lure på hvem er til for hvem? Hvis EL&IT og LO tror at dette er metoden for å sikre fagbevegelsen stor støtte blant ansatte i IKT-næringen eller andre deler av det kunnskapsintensive næringslivet, kommer de til å bli skuffet.

Så kan man jo spørre seg om ikke Atea er vel stae som ikke kan godta en tariffavtale for  91 ansatte? Men igjen er det det nye arbeidslivet mot det gamle arbeidslivet som støter sammen. Atea har en kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår inngått med samtlige fagforeninger, også med EL&IT. Denne avtalen løper EL & IT nå vekk fra.  Og bordet fanger. Inngås det tariffavtale med 91 ansatte vil den gjelde for alle 1750 ansatte. Det er åpenbart at enhver arbeidsgiver er nødt til å opptre prinsipielt i en slik situasjon.

Det er heller ingen hjelp å  få fra arbeidsgiversiden. Systemet har over årtier bygget seg opp til en symbiose. Tvinger LO ved EL&IT igjennom en tariffavtale må bedriften forholde seg til en arbeidsgiverforening. I EL&ITs tilfelle vil det være NHO. Blir den ene sterk, så blir den andre sterk. LO og NHO som i forhandlinger ofte fremstår som “fiender” er paradoksalt nok svært avhengige av hverandre for å opprettholde sin gamle styrke. Til tross for at vi for lengst er over i kunnskapssamfunnet tviholder partene i arbeidslivet på det gamle industrisamfunnets instrumenter. Skal en kunnskapsbedrift kunne presses til å inngå avtaler som er i strid med kollektive avtaler inngått med de ansatte og som er i strid med de ansattes egne ønsker?

Arbeidslivet har viktige spilleregler som selvsagt skal følges, men vi må sørge for å ha et regelverk som også er oppdatert. Når arbeidslivet endrer seg, må også regelverket følge med. Kunnskapsnæringene har andre behov enn den gamle industrien. LO på sin side må snart innse at kunnskapssamfunnet har tatt over for industrisamfunnet og at man ikke kan bruke kjøttvekta til å presse seg inn med tariffavtaler, hvor det ikke er ønsket. LO har lenge kunnet kjøpe seg politisk makt og innflytelse, men den tid vil kanskje snart være forbi?